Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Osmolalt gap

Sist oppdatert: 19.01.2023
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Mistanke om forgiftning med lavmolekylære forbindelser som metanol, etanol, isopropanol og etylenglykol.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum eller plasma.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe mosmol/kg H2O Ref.
Kvinner og menn < 10 1

Tolkning 

Tilstedeværelse av stoffer som ikke vanligvis finnes i blodet kan gi økt osmolalt gap. Særlig stort osmolalt gap ser man ved tilstedeværelse av småmolekylære forbindelser, f.eks. toksiske alkoholer, som kan være til stede i relativt store mengder angitt i mmol. I fravær av etanol bør et osmolalt gap > 15 mosmol/kg H2O gjøre behandler oppmerksom på muligheten for at pasienten kan ha fått i seg metanol eller etylenglykol.

 

Intoksikasjonsutredning ved hjelp av osmolalt gap, ofte vurdert sammen med aniongap:

Etanol og/eller isopropanol: Økt osmolalt gap, men ofte normalt aniongap. Alkoholnivå på 1 ‰ øker osmolaliteten med 24 mosmol/kg H2O for etanol, 18 mosmol/kg H2O for isopropanol.

 

Metanol og/eller etylenglykol: Økt osmolalt gap, økt aniongap og metabolsk acidose.

 

Initialt i en slik forgiftning kan det foreligge bare et økt osmolalt gap, fordi de sure metabolittene format og glykolat enda ikke er dannet. Sent i forløpet av en slik forgiftning vil acidose og økt aniongap ofte dominere, mens osmolalt gap er normalt eller bare lett økt. Forklaringen på det normaliserte osmolale gapet er at det meste av alkoholen da er metabolisert til syre, og at bikarbonat nøytraliseres av H+-ione­overskuddet, hvorpå osmoler så forsvinner som CO2 med ekspirasjonsluften. Samtidig inntak av etanol kan forsinke denne omdannelsen og gjøre at det bare foreligger et økt osmolalt gap. Alkoholnivå på 1 ‰ øker osmolaliteten med 34 mosmol/kg H2O for metanol og 17 mosmol/kg H2O for etylenglykol. Med kjent etanolkonsentrasjon kan man således korrigere målt osmolalitet for nærvær av etanol og vurdere om det foreligger økt korrigert osmolalt gap som tegn på inntak også av andre alkoholer.

 

Etanolkorrigert osmolalt gap = osmolalt gap – etanolkonsentrasjon i ‰ × 24

Bakgrunn 

Osmolalt gap er differansen mellom målt osmolalitet og estimert osmolalitet. Det finnes en rekke ulike formler som kan brukes for å estimere osmolalitet. To av de vanligste er beskrevet under:

 

Estimert osmolalitet = 2 × p-natrium + p-glukose + p-karbamid

 

Det er konsentrasjonen av hhv. p-natrium, p-glukose og p-karbamid som settes inn i formelen. Ved å multiplisere p-natrium med 2 tar man høyde for den osmolale effekten av de ledsagende anionene (deriblant Cl og HCO3). Alternativt kan formelen under benyttes:

 

Estimert osmolalitet = (1,86 × p-natrium + p-glukose + p-karbamid) / 0,93

Målemetode og utførende laboratorium  

Utførende laboratorium: Bærum sykehus
- Instrument: Atellica (Siemens)
- Metode: Fotometri

 

Utførende laboratorium: Drammen og Kongsberg sykehus

- Instrument: Alinity (Abbott)

- Metode: Fotometri

 

Utførende laboratorium: Ringerike sykehus

- Instrument: Cobas 6000 (Roche)

- Metode: Fotometri

Analytisk og biologisk variasjon 

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon

Referanser 

  1. Tietz NW. Clinical guide to laboratory tests. 4th ed. Philadelphia: Sauders; 2006 (modifisert).
  2. Hovda, K. E., et al. (2004). "Utredning av metabolsk acidose av ukjent årsak." Tidsskr Nor Legeforen.
  3. www.ncbi.nlm.nih, om osmolalt bidrag fra propylenglykolholdige legemidler.
  4. Helsebiblioteket, om osmolalt bidrag fra alkoholer.