Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Retikulocytter og Retikulocyttfraksjoner, B

Sist oppdatert: 14.02.2022
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Retikulocytter er de yngste sirkulerende erytrocyttene. I motsetning til modne erytrocytter inneholder retikulocyttene ribosomalt RNA. Ved supravitalfarging kommer RNA til syne som et fint nettverk, et retikulum, som har gitt cellene navn. Retikulocytter tilbringer normalt to døgn i beinmargen før de slippes ut i sirkulasjonen. Etter ytterligere 1,5–2 døgn i sirkulasjonen er det så lite RNA tilbake i cellen at de ikke lenger kan regnes som retikulocytter.

 

Antall retikulocytter gir et mål på erytropoiesens effektivitet. Dersom den perifere etterspørsel etter erytrocytter øker, f.eks. etter blødning, vil beinmargen respondere ved å øke erytropoiesen betraktelig. En større andel retikulocytter frigjøres da fra beinmargen og gjenfinnes i perifert blod. Normalt retikulocyttall utelukker imidlertid ikke en kraftig økt ineffektiv erytropoiese med hemolyse i beinmargen. Transferrinreseptor kan her gi supplerende informasjon om erytropoietisk aktivitet.

 

Fraksjonen av umodne retikulocytter (IRF) gir et relativt mål på andel celler som nylig er produsert i beinmargen (de yngste retikulocyttene). Forhøyet IRF tyder på økt erytropoietisk stimulering og øker f.eks. når beinmargen tar seg opp etter cytostatikabehandling eller responderer på behandling med erytropoietin.

Indikasjoner 

Vurdering av erytropoetisk aktivitet i forbindelse med utredning og behandling av anemier. Analysen er spesielt nyttig ved kontroll av erytropoietinbehandling ved nyresvikt og for å påvise "take" etter beinmargstransplantasjon.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
EDTA-blod. Retikulocytter: holdbart 72 timer i romtemperatur og 96 timer i kjøleskap. IRF: holdbart 48 timer i både romtemperatur og kjøleskap.

Veiledende referanseområder 

Retikulocytter x 109/L Ref.
1–3 d: 148–216 1
4–30 d: 51–110 1
1 md–voksne: 30–100 1, 2
IRF (Immature Reticulocyte Fraction) % Ref.
Kvinner og menn: 2–18 3

 

Metode

Flowcytometri. Analyseinstrument: Sysmex XN 20 Nodrbyhagen og Sysmex XN 1000 Kongsvinger.

Tolkning 

Høye verdier sees ved økt erytropoese, for eksempel ved anemi pga. blødning eller hemolyse, og som normal respons på behandling av mangelanemier. Retikulocyttstigningen ved akutt blødning og akutt hemolyse kommer etter ca. ett døgn og blir mindre uttalt etter ca. en uke. I neonatalperioden sees høye verdier tredje dag med fall til voksne verdier ved dag 8–10.

 

Lave verdier av antall retikulocytter indikerer nedsatt effektiv erytropoiese. Ved for eksempel aplastisk anemi og marginfiltrasjon sees ofte en økt andel unge retikulocytter samtidig som totalantallet er nedsatt. Dette kan forklares ut fra en unormalt tidlig frisetting fra beinmargen. Retikulocyttfraksjonen IRF vil av den grunn ofte finnes økt ved aplastisk anemi.

 

Antall retikulocytter avspeiler den effektive erytropoiesen. Normale retikulocyttall utelukker derfor ikke en kraftig økt ineffektiv erytropoiese med hemolyse i beinmargen. For undersøkelse av margens totale erytropoese anbefales bruk av serum transferrinreseptor (TfR).

 

IRF: Høye verdier sees ved økt erytropoese som ved blødning og hemolyse. Økt IRF med normalt retikulocyttall kan ses ved megaloblastisk anemi, myelodysplastisk syndrom og akutt myelogen leukemi. Lave verdier har ingen kjent betydning.

 

Feilkilder

For gammel blodprøve. Dårlig blandet prøve. Kuldeagglutininer. Malariaparasitter. Howell-Jolly bodies.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Referanseintervallene for barn er hentet fra Soldin et al. Pediatric reference intervals, 6. utgave.
  2. Referanseområdet for voksne (retikulocytter og IRF) er basert på egne studier utført ved flere norske sykehus (St. Olavs hospital, Akerhus universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge).
  3. Herkner KR, Bøck A, Muhl A., Neubauer S. og Herkner C. Sysmex Journal International 1992;2(1).