Leptospirose

Leptospirose er en utbredt og underdiagnostisert zoonose der mennesker oftest smittes ved kontakt med vann som er forurenset med dyreurin. Akutt febersykdom som kan bli alvorlig, med ikterus, akutt nyresvikt, lungesvikt, meningitt og død.

Behandling startes på mistanke. Førstevalg er doksysyklin po ved mild sykdom og penicillin iv ved alvorlig sykdom. Diagnostiseres med PCR i plasma og urin, som kan tas fra symptomdebut, samt antistofftest som kan tas etter første sykdomsuke.            

Systemisk infeksjonssykdom med spiroketer fra slekten Leptospira. Det finnes over 60 Leptospira arter, men bare 8-10 regnes som patogene; Leptospira interrogans og L. borgpetersenii er de viktigste. I tillegg inndeles Leptospira i ulike serovar der Icterohaemoragica er viktigst.

Rotter og andre gnagere er viktigste reservoar, men også hund, storfe, sau, gris og mange andre pattedyr kan være bærere.  Mennesker smittes hovedsakelig ved kontakt med vann forurenset med dyreurin. Smitte via fuktig jord eller direkte kontakt med dyreurin (for eksempel veterinærer) er også mulig. Bakterien kan komme inn i kroppen gjennom sår, slimhinner eller ved svelging av vann. Utbrudd kan forekomme fra felles smittekilde ved vannsport eller oversvømmelse.

Finnes over hele verden, men mest i tropiske/subtropiske områder. Finnes hos rotter også i Norge og kan forekomme hos norske hunder.

Inkubasjonstid vanligvis 1-2 uker (2-30 dager). De fleste tilfellene er asymptomatiske eller med lette symptomer. Ved uttalt sykdom sees akutt feber, myalgi og hodepine. Av og til også kvalme, oppkast, diaré, magesmerter og tørrhoste.

Hos 5–10 % utvikles alvorlig sykdom med organsvikt som leverpåvirkning med ikterus, akutt nyresvikt og lungesvikt på grunn av ARDS eller lungeblødning (ikterisk leptospirose/Weils sykdom). Lungeblødning er den mest alvorlige komplikasjonen med høy dødelighet. Andre komplikasjoner er meningitt, encefalitt, myokarditt, uveitt, andre blødninger og obstetriske komplikasjoner med fosterdød.

Konjunktival hyperemi gir «røde øyne» og er et viktig klinisk tegn. Muskelømhet i legger og korsrygg kan også sees.

Blodprøver kan vise normale eller forhøyede leukocytter med nøytrofili, moderat trombocytopeni og anemi. Transaminaser er ofte bare moderat forhøyet, mens bilirubin er kraftig forhøyet ved ikterisk leptospirose.

PCR

Gir mulighet til å bekrefte diagnosen i den akutte fasen før serokonversjon. Positiv PCR gir sikker diagnose, men negativ PCR utelukker ikke diagnosen. Mest egnet i blod (plasma) første sykdomsuke, deretter i urin. Send både urin og plasma ved mistanke om leptospirose, og cerebrospinalvæske i tillegg ved mistanke om meningitt. Utføres ved Haukeland Universitetssykehus med in-house PCR som kan påvise de 8 viktigste humanpatoge Letospira spp. på slektsnivå og L. interrogans på artsnivå.

Leptospira PCR er også tilgjengelig i en kommersiell multipleks PCR «FilmArray Global Fever».

Serologi

Leptospira IgM og IgG ELISA utføres ved FHI. IgM kan påvises fra 2. sykdomsuke med en topp etter 3-5 uker, mens IgG-responsen er mer variabel. Ideelt sendes 2 prøver med ca. 2 ukers mellomrom. Serum kan også sendes til Statens Serum Institut, København, for mikroaglutinasjonstest (MAT) som regnes som serologisk gullstandard og kan bestemme serovar.

Andre undersøkelser

Urinanalyse kan vise pyuri, proteinuri og mikroskopisk hematuri samt kornede og hyaline sylindre.

Spinalvæskefunn ved meningitt er lymfocytær pleocytose, forhøyet protein og normal glukose.

Mild sykdom

Doksysyklin 100 mg x 2 po i 7 dager.

Alternativ: Azitromycin 500 mg x 1 po i 3 dager eller amoxicillin 500 mg x 4 po i 7 dager.

Alvorlig sykdom

Benzylpenicillin 2,4 g x 6 iv, total behandlingstid 7 dager.

Alternativer: Doksysyklin 200 mg iv ladningsdose, så 100 mg x 2, eller ceftriaxon 2 g x 2 iv, eller cefotaxim 2 g x 3 iv, total behandlingstid 7 dager.

Antibiotikavalg initialt vil avhenge av hvilke andre sykdommer som er sannsynlige differensialdiagnoser, eks. bakteriell sepsis, tyfoidfeber og rickettsioser. Antibiotikadosen kan justeres ned når pasienten er i bedring og ikke lenger septisk.

Jarisch-Herxheimer-reaksjon kan sees etter behandling.

Intensivbehandling ved alvorlig leptospirose. Ved respiratorbehandling anbefales lungebeskyttende ventilering med små tidalvolum. Om glukokortikoider sin plass i behandling av alvorlig leptospirose er uavklart. Ved alvorlig lungeblødning kan ECMO være indisert.

Basale smitteverntiltak på sykehus. Barrierebeskyttelse ved kontakt med f.eks kloakk eller dyreurin. Pre- eller posteksposisjonsprofylakse med doksysyklin kan vurderes ved høyrisiko-eksponering.

Meldepliktig til MSIS, gruppe A-sykdom.