Sentralt venekateter

• måling av intravasale trykk (venetrykk/pulmonalarterietrykk, mm)
• hemodynamisk monitorering (PA kateter, PiCCO)
• administrering av vasoaktive- og/eller sterkt irriterende medikamenter
• vanskelig perifer venetilgang hos pas på langvarig iv medikasjon (ex antibiotika) og/eller parenteral ernæring

Bør brukes liberalt til kritisk syke.

A) Voksne

1.  v. jugularis interna dx. Unntak: Nevrokirurgiske pasienter (kandidater for intern drenasje) og pasienter med trakeotomi (vanskelig kateterstell nær stomien)
2. v. subclavia (dx og sin)
3. v. femoralis (med unntak av kateter til HD/CVVH hvor dette kan være førstevalg hos sengebundne pasienter)

B) Barn

1. v. femoralis
2. v. jugularis interna
3. v. subclavia

Hos barn er prosedyren vanskeligere pga mindre forhold. Av denne grunn er v. femoralis første valg, spesielt i situasjoner der behovet er sikker venetilgang, og ikke intravasal trykkmåling. Punksjon av andre sentrale vener hos barn er en spesialistoppgave! Egne katetre beregnet på barn (Arrow) skal alltid brukes. Bruk alltid ultralydlokalisering av vene før punksjon!

For detaljert beskrivelse, se referanselitteratur. Det følgende er viktige moment ved all sentral venekateterisering:

• god informasjon til våkne pasienter
• aldri stikk uten sedasjon på urolige/engstlige pasienter (bruk sedasjon)
• vurder å bruke ultralydveilet punksjonsteknikk som rutine
• bruk av steril teknikk. Dvs at «operatøren» er sterilt kledd (frakk, munnbind, hette og hansker), bruke kirurgisk vask av feltet som dekkes sterilt. En «ikke steril» medhjelper er nødvendig.
• området som skal punkteres desinfiseres med klorhexidin i sprit.
• bruk av lokalanestesi (Xylocain 10 mg/ml) på pasienter som kan oppleve smerte
• «kateter over «guide-wire» er avdelingens standard teknikk
• dersom punksjon av vene ikke er vellykket etter 2 forsøk, be om hjelp!
• etter vellykket innføring av venekateteret fikseres dette alltid med sutur.

De løse muffene må sikres godt slik at de ikke glir på kateteret. Dette er årsak til at flere katetre "ramler ut" under bruk.

Kontroll rtg. thoraks skal alltid brukes ved punksjon av v. subclavia, og der det jar vært en komplisert eller langvarig prosedyre (flere stikk) også på v. jugularis interna.

•  flerløpet (multilumen) kateter. Vi har katetre med to, tre, fire og fem separate løp. Den kliniske situasjon må bestemme hva som velges. Fordelen er bl.a. kontinuerlig måling av venetrykk til tross for infusjon/medikament administrering.
• enkeltløpet kateter. Brukes ofte i senfasen der bare en tilgang er nødvendig. Flerløpet kateter skal alltid byttes (over guide-wire om mulig) til enkeltløpet før pasienten flyttes på post.
• hemodialyse kateter. Er et grovt dobbeltløpet kateter med to kraftige ytre tilkoplinger (blå-vene; rød-arterie). Skal som hovedregel kun benyttes til dialyse. Kateteret legges ofte inn i v. femoralis hos intensivpasienter (alternativt brukes v. subclavia).
• Pulmonalarteriekateter. Se egen prosedyre.

A) I forbindelse med innleggelse

Pneumothoraks, hematom, intrapleuralblødning, lesjon av mediastinale kar/hjerte, luftemboli. Forhindres (langt på vei) med god teknikk, bruk av ultralydveiledet punksjon, god forberedelse, god tid og selvkritikk! 

Til "uerfarne": be om hjelp, til "erfarne": forklar og vis andre teknikken din! Spesielt gjelder dette ved innleggelse av kateter i v. subclavia.

B) Brukskomplikasjoner

•  infeksiøse (sepsis, lokal infeksjon rundt innstikk). Det skal ikke slurves med hygiene ved manipulering/bruk av SVK!
• tromboembolisk
• mekaniske (brekkasje, utriving av kateter etc)
• perforasjon (hjertetamponade/hydrothoraks)