Infeksjon

Streptokokk A-infeksjon forårsakes av Streptococcus pyogenes. Bakterien kalles på norsk også (beta-hemolytiske) serogruppe A-streptokokker, ofte forkortet til GAS. Betegnelsen hemolytisk kommer av at bakterien danner stoffer som har evnen til å løse opp røde blodceller, men denne egenskapen er ikke årsak til de symptomene som infeksjonen fremkaller.

GAS forekommer i Norge vanligvis som lokale, ikke-invasive infeksjoner som tonsillitt (halsbetennelse), brennkopper (impetigo), rosen (erysipelas), otitt og skarlagensfeber. Immunologiske senkomplikasjoner som revmatisk feber (giktfeber) og akutt glomerulonefritt er i dag sjelden i Norge, men er et betydelig problem i mange lavinnkomstland. GAS-infeksjoner har en utpreget sesongvariasjon med toppunkt etter årsskiftet. Dette gjelder både invasive og ikke-invasive tilfeller.

Mindre, lokale GAS-epidemier kan ofte sees på vinteren. Alvorlig, invasiv sykdom forekommer hyppigst hos eldre, men alle aldersgrupper kan rammes. Tilfeller av alvorlig GAS-sykdom forekommer i all hovedsak som sporadiske tilfeller, men i sjeldne tilfeller kan man se assosierte tilfeller i nærmiljøet. I Norge ble det registrert fem slike assosierte tilfeller i tidsrommet 1988-98.

Arten Streptococcus pyogenes har gruppe A-polysakkarid i sin cellevegg. M-proteinet er den viktigste somatiske virulensfaktor for gruppe A streptokokker. GAS kan deles inn i minst 120 ulike emm-typer basert på sekvensering av genet som koder for M-proteinet. GAS kan produsere flere ulike toksiner som spiller en rolle for utvikling av symptomer og infeksjonens alvorlighetsgrad. Beta-hemolytiske streptokokker av gruppe C og G kan gi liknende sykdomsbilder som gruppe A- streptokokker.

Smittemåte

Ved øvre luftveisinfeksjon foregår smitte ved nærdråpesmitte og kontakt, direkte og indirekte. Trange boforhold og tett omgang i miljøer som militærleirer og barnehager fremmer nærdråpesmitte.

Det er vist at GAS kan overleve flere uker i støv i sengetøy o.l., men dette spiller relativt liten rolle som smittespredning blant friske. I institusjoner med individer som har lavere motstandskraft kan slik smittespredning ha betydning. Tilsøling med luftveissekret kan føre til at GAS kan overføres via leker. Rhinitt øker smitterisikoen. Pasienter med tonsillitt er vanligvis smitteførende 10-20 dager i ubehandlede og ukompliserte tilfeller.

Antibiotikabehandlede tonsillitter har sterkt fall i smittsomhet allerede etter ett døgn. Hudinfeksjon smitter ved direkte og indirekte kontakt via hudbæring på frisk hud. Overføring gjennom næringsmidler som er kontaminert av personer som har håndtert matvarer var vanlig før og kan i sjeldne tilfeller forekomme også i dag. I forbindelse med noen tilfeller av nekrotiserende fasciitt har det også vært mistenkt inokulering ved injeksjoner eller annen hudlesjoner.

Kort, vanligvis 1-3 døgn. Ved impetigo blir pasientene først bærere av GAS på hel hud, deretter kan impetigo utvikles etter 10-14 dager.

Invasiv sykdom kan variere mht. inkubasjonstid. GAS kan invadere i forbindelse med en akutt tilstand som øvre luftveisinfeksjon. Andre invasive tilstander kan skyldes introduksjon i dypere vev gjennom en lesjon fra en bærertilstand hos individet selv som kan ha vart noen tid.

I Norge anbefales det å penicillinbehandle moderate til alvorlige symptomgivende GAS-tonsillitter for på den måten redusere lokale, immunologiske og invasive komplikasjoner.

Skarlagensfeber behandles som øvrige GAS infeksjoner. Foretrukket behandling ved øvre luftveisinfeksjoner og andre mindre alvorlige tilstander er penicillin V (i 10 dager ved halsinfeksjon). Erytromycin eller annet makrolid er alternativer ved penicillinallergi. Klindamycin, som man bør være noe forsiktig med pga. bivirkningen C. difficile-diaré, bør reserveres for residivbehandling. Behandlingen bør igangsettes innen kort tid , pasienter som ringer på ettermiddag/kveld bør vurderes senest neste dag.

Ved impetigo er det vanligvis tilstrekkelig med lokalbehandling, se Brennkopper. Rask sykehusinnleggelse er alltid aktuelt ved mistanke om alvorlig, invasiv infeksjon. Nekrotiserende fasciitt i underhudsvev krever øyeblikkelig operativt inngrep. Spesialisthenvisning er alltid aktuelt ved immunologiske komplikasjoner og alltid ved mistanke om giktfeber. GAS-bærerskap er vanligvis ikke indikasjon for behandling.

Lukk