Blodutstryk, B

Blodutstryket gir informasjon om de ulike gruppene av blodceller. Se under Tolkning.

Utredning av anemier. Mistanke om leukemi. Mistanke om pseudotrombocytopeni. Kan være til hjelp ved utredning av infeksjoner.

Det anbefales å starte med å bestille maskinell differensialtelling.Ved rekvirering av blodutstryk skal kliniske opplysninger/ problemstilling (ev. kjent diagnose) oppgis. Rekvirering av blodutstryk og diffirensialtelling vil, som hovedregel, besvares med maskinell differensialtelling. Dersom det er bestilt blodutstryk, og den maskinelle differensialtellingen er normal, vil utstryket oppbevares på laboratoriet i én måned slik at rekvirenten selv kan vurdere det. Ev. kan man henvende seg telefonisk til laboratoriet og få en vurdering av utstryket. Dersom resultatet av den maskinelle differensialtellingen er usikker, eller instrumentet indikerer avvikende cellemorfologi, lages det blodutstryk som laboratorie­personell vurderer og beskriver også om rekvirenten på forhånd ikke har rekvirert blodutstryk.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
EDTA fullblod, ev. kapillærblod.

Utstryk fra EDTA-blod må lages innen 6 timer etter prøvetaking. Blodutstryk fra pasienter utenfor sykehuset bør lages før sending, og en bør lage minst 2 utstryk, som fikseres, pr. pasient. EDTA-blodet må sendes med. Prøvetakings­tidspunktet må angis. Kliniske opplysninger er ofte nyttig.

Fremgangsmåte for å lage blodutstryk:

Benytt rene, avfettede objektglass og et slepet dekkglass. En liten dråpe EDTA-blod plasseres ca. 1 cm fra den ene enden av objektglasset. Det slepne dekkglasset settes ned på objektglasset i 45 graders vinkel, rett foran bloddråpen. Dekkglasset trekkes bakover til det kommer i kontakt med bloddråpen, og skyves deretter framover med en jevn og lett bevegelse. Et vellykket utstryk dekker 50–70 % av objektglasset og ender i en "tunge". Preparatet må straks lufttørkes ved at det viftes forsiktig. Ikke avfettet objektglass, for tykt utstryk og for sen tørking gir dårlig preparat. Utstryket skal ikke farges før sending, men det skal fikseres.

Tekstet besvarelse.

Metode

May-Grünwald-Giemsa-farging. Visuell vurdering i mikroskop eller digitale bilder (CellaVision).

Blodutstryk bedømmes og kommenteres i lys av funn ved maskinell celletelling (se blant annet erytrocyttindeksene MCV/MCH/MCHC/RDV, B og Differensialtelling av leukocytter, maskinell, B).

Erytrocytter: Blodutstryk tillater vurdering av erytrocyttenes størrelse, størrelsesvariasjon, formvariasjon og innhold av hemoglobin. Ved vurdering av et utstryk kan man i tillegg påvise abnorme erytrocyttformer (som f.eks. kjerneholdige erytrocytter (erytroblaster), sigdceller, sfærocytter, elliptocytter, fragmenterte erytrocytter (schistocytter), tåreformede erytrocytter (dacryocytter)) og innhold av inklusjonslegemer og andre forandringer (som f.eks. basofil punktering, Howell-Jolly-legemer) som kan gi mistanke om spesifikke sykdommer.

Leukocytter: Ved blodutstryk vurderes den relative fordeling av nøytrofile, eosinofile og basofile granulocytter, lymfocytter og monocytter. I tillegg kan blastceller påvises, og man kan vurdere leukocyttenes morfologi og om abnorme celler har et monotont utseende, som ved leukemier, eller mer variert utseende som ved infeksjoner.

Trombocytter: Ved funn av lavt nivå av trombocytter, er det viktig å bekrefte om dette er reelt eller skyldes et artefakt (pseudotrombocytopeni). Pseudotrombocytopeni forårsakes av at det hos noen personer dannes trombocyttaggregater in vitro. Blodutstryk kan bekrefte eller utelukke tilstedeværelse av slike trombocyttaggregater.

Feilkilder

Celleforandringer in vitro (f.eks. som følge av tid). Feil knyttet til visuell vurdering.