Spondylolyse og Spondylolistese

Spondylolyse er en tilstand med tretthetsbrudd eller pseudartrose i pars interarticularis. Dette kan være relatert til idrettslig aktivitet (repetitive mikrotraumer) eller genetisk disposisjon. Når det foreligger en glidning på bakgrunn av spondylolyse kalles tilstanden isthmisk spondylolistese. Spondylolistese betyr i seg selv en tilstand hvor en virvel glir på en annen i sagittalplanet (se eget punkt for klassifikasjon). Korsryggsmerter er generelt et dominerende symptom. Overførte utstrålende smerter (referred pain) til sete og lår er også vanlig. Statisk aksial belastning (gåing, ståing) øker smertene. Nerverotsymptomer forekommer ved betydelig grad av glidning og/eller instabilitet. Da rammes gjerne nerveroten som går av under pedikkelen på corpus som har glidd. Det tilkommer ofte også stenose sentralt i spinalkanalen.

Rtg. LS-columna front/side vil kunne vise buedefekten ved isthmisk defekt (Scotty Dog Sign) og grad av glidning. Skråprojeksjoner kan være ønskelig. Rtg. ved bøy og strekk kan vise bevegelse. Dessverre er ofte bevegelsen vi forsøker å måle mindre enn måleusikkerheten.

Spondylolyse

Spondylolyse, defekt i pars interarticularis (Scotty Dog Sign)

Scotty dog

CT LS-columna viser best defekten i buespalten ved spondylolyse, eller kun lettgradig glidning. Undersøkelsen er avhengig av strålegang vinkelrett på spalten. Før operasjon kan det i enkelte tilfeller være ønskelig med CT-fremstilling av pediklene. Da må rekonstruksjonen vinkles parallelt med pediklene. MR gir best fremstilling av røttene ved mistanke om rotaffeksjon. MR skal foreligge med mindre det er kontraindikasjoner for undersøkelsen. Fremstilling av tilgrensende nivåer er viktig.

Kongenitt

Dysplastiske eller sagittalt stilte leddfasetter, andre anomalier.

Isthmisk

Gjennom pars interarticularis med glidning av corpus og fremre bue i forhold til bakre del av buen. Hyppigst i L5/S1. Grad I: 0-25%, Grad II: 25-50%, Grad III: 50-75%, Grad IV: 75%. Grad V: 100% (spondyloptose).

Degenerativ

Degenerasjon av skive og intervertebralledd gir redusert stabilitet og ventral eller dorsal glidning. Oftest glir L4 på L5, dernest L3 på L4. Den degenerative olistesen er hyppig årsaken til lateral spinal stenose som kan gi rotaffeksjon.

Traumatisk

Fraktur i annen del av buen.

Patologisk

Generalisert eller lokalisert forandring i bein.

Postoperativ

Forekommer etter laminektomi, fasettektomi.

Konservativ

Alle pasienter skal gjennom et konservativt behandlingsopplegg før de vurderes for kirurgi. Dette opplegget består i nevromuskulær og proprioseptiv trening. Ved periodevise ryggsmerter behandles pasienter etter samme retningslinjer som ved residiverende ryggsmerter; avlastning i akuttfasen og gradvis opptrening.

Kirurgi

Ryggsmerter eller bensmerter som hovedsymptom med varighet utover ett år, og manglende effekt av adekvat konservativ behandling. Også ved progredierende glidning eller stor glidning hos barn. Glidningen fikseres in situ dersom den ikke overstiger grad II. Reposisjonsforsøk gir økt sjanse for nerverotskader. Reponeringen gjøres i hovedsak for å bedre akseforholdene/sagittale balansen. Kun aktuelt ved stor glidning, ev. spondyloptose. Fikseringen foregår bakfra. Enten med intertransversal bentransplantasjon og deretter korsett i 6 mnd., eller instrumentelt med pedikkelskruer og bentransplantasjon. Ev. laminektomi/dekompresjon ved mistanke om nerverotpåvirkning.

De vanligste komplikasjonene er durarift, infeksjon og nerveskade.

Pasienter som er operert med dekompresjon og fiksasjon kommer til kontroll hos fysioterapeut etter 6 uker og 3 mnd. Kontroll hos operatør etter 6 mnd med røntgenkontroll.

To av tre pasienter blir anslagsvis 50% bedre etter kirurgi på disse tistandene.