Skulderinstabilitet

Sist oppdatert: 10.11.2022
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.6
Forfattere: Berte Bøe og Tea Berge
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Klinikk 

Omfatter hele spekteret av pasienter fra voluntær dislokasjon til sekundære impingementsyndrom. Noen er ”born loose” andre er ”torn loose” og det er viktig å skille mellom atraumatisk og traumatisk genese. Subjektive symptomer varierer fra luksasjoner, subluksasjoner og dead-arm syndrom til kun subtile smertetilstander (hos enkelte idrettsutøvere). Mange pasienter har sekundære symptomer på bakgrunn av fremre instabilitet og disse har ingen nytte av subacromial dekompresjon (akromionreseksjon).

Klassifikasjon 

Man skiller mellom traumatisk og atraumatisk instabilitet, voluntær og habituell luksasjon. Fremre instabilitet er desidert mest vanlig, men noen pasienter har bakre og/eller nedre instabilitet.

Behandling 

Etter residiverende traumatiske luksasjoner tilbys operativ behandling. En sjelden gang tilbys operasjon også etter førstegangsluksasjon, dette hos yngre idrettsutøvere . Vanligvis gjøres en artroskopisk stabilisering. Ca 80% av pasientene kan opereres med Bankarts prosedyre som er en bløtdelsplastikk. Ved stor Hill Sachs lesjon kan en gjøre en tillegsprosedyre hvor man fikserer Infraspinatus senen i defekten, kalt Remplissage. Dersom pasienten har høy risiko for nye luksasjoner (alder< 20 år, bentap på glenoid, stor Hill-Sachs lesjon, mange tidligere luksasjoner, risikosport, leddlaksiditet) gjøres en total vurdering og evt. en Latarjet prosedyre. Ved Latarjet festes en del av processus coracoideus med tilhørende fellessene på fremre glenoidkant gjennom en splitt i m. Subscapularis. Pasienter med multidireksjonell instabilitet og pasienter med sekundære impingement symptomer (kastere, svømmere) behandles med et langvarig rehabiliteringsprogram, minst 6 mnd., med skulderstabiliserende øvelser innenfor smertegrensen (mange repetisjoner, mange økter daglig, lett belastning). 70-80% blir bra av dette programmet. De med vedvarende plager kan tilbys operativ behandling med artroskopisk kapselplikering.

Etterbehandling 

Relativ immobilisering i skulderbandasje i 4 uker. Tillatt passiv bevegelse i fleksjon/abduksjon/utadrotasjon for atroskopisk opererte er henholdsvis 60°/60°/30°. Deretter aktive øvelser initialt med hovedvekt på normalisering av bevegelighet. Etter 2-3 mnd. økende styrketrening. Tilbakegang til idrett tidligst etter 3-6 mnd. og til kontaktidrett opptil 1 år.

Komplikasjoner 

Innskrenket bevegelighet, særlig utadrotasjon, er ofte et problem. Mest uttalt etter åpen kirurgi der det kan være opptil 30° reduksjon. Dette bedrer seg vanligvis med tiden og er ofte normalisert etter 1 år. Peroperative nervelesjoner forekommer (n. axillaris og n. musculocutaneus), men er sjeldne.

Kontroll 

SLAP/Bankart: Fysio 2 og 6 uker, ortoped 3 mnd.

Latarjet: CT post operativt. Fysio 2 og 6 uker. Ortoped 3 mnd. og 12 mnd.

Prognose 

Forventet residiv av luksasjoner/restinstabilitet hos under 15% ved Bankarts prosedyre av unidireksjonell posttraumatisk instabilitet.Ved Latarjet er det rapportert 6 % residiv etter åpen kirurgi og 3% etter artroskopisk prosedyre. Komplikasjonsfrekvensen etter Latarjet er rapportert å være opp mot 30%.