Gassen karbonmonoksid (CO) utgjør ca. 0,001 % av atmosfæreluft. Ved forbrenning av organisk materiale dannes CO i betydelige mengder. Dette sees ved brann, i bileksos og når man fyrer med ved eller olje i dårlig ventilerte rom. CO produseres også i små mengder in vivo, bl.a. ved nedbrytning av hemoglobin. Sammenlignet med oksygen har CO mer enn 200 ganger høyere affinitet for hemoglobin. CO fortrenger dermed oksygen fra hemoglobin og det dannes COHb. Dette medfører ikke bare at oksygentransporten hemmes, men også at det oksygenet som transporteres ikke så lett avgis til vevet (venstreforskyvning av oksyhemoglobins dissosiasjonskurve). CO binder seg også til andre proteiner med hemstruktur, f.eks. cytokromoksidase. Dermed hemmes den oksidative fosforyleringen. Disse effektene fører til redusert energiomsetning. Symptomer fra organer med høy metabolisme og høyt oksygenforbruk, slik som hjerne og hjerte, er vanlig ved CO-forgiftning. Alvorlig CO-forgiftning kan være fatalt. Både pO2 og sO2 kan være nær normale tross svær CO-forgiftning.
Mistanke om CO-forgiftning. Analysering av COHb inngår ofte i blodgassanalyse.
Aldersgruppe | % | Ref. |
Voksne, ikke-røykere | < 1,5 | 1 |
Metode
Beregnet på bakgrunn av spektrofotometrisk måling av hemoglobinkonsentrasjonen.
Analyseinstrument: ABL835 FLEX (Radiometer Medical ApS)
Kun høye verdier har klinisk betydning. Røykere kan ha 10 % COHb, i blant høyere. Hemolytisk sykdom gir økt COHb, opptil 4 % er ikke uvanlig, pga. økt nedbrytning av hemoglobin. Folk som bor i sterkt forurensede områder kan ha verdier opptil 5 %. Akutt CO-forgiftning defineres som COHb > 10 % og/eller kliniske tegn eller symptomer etter CO-eksponering. Prognosen er avhengig av mengden COHb, men også av pasientens helsetilstand i utgangspunktet (tilstedeværelse av f.eks. lungesykdom, hjertesykdom m.m. vil ha betydning for utkommet) samt varighet av CO-eksponering. Evt. bruk av hyperbar oksygenbehandling er bl.a. avhengig av COHb-verdien og/eller tilstedeværelse av alvorlige symptomer som bevisstløshet, kramper, unormale nevrologiske funn og tegn til iskemisk skade (f.eks. lav pH, iskemitegn på EKG).
1. Tietz NW. Clinical guide to laboratory tests. 4th ed. Philadelphia: Sauders; 2006