Fysisk aktivitet

Sist oppdatert: 24.04.2023
M1
Utgiver: Spesialsykehuset for epilepsi
Versjon: 1.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Fysisk aktivitet 

Epilepsi og fysisk aktivitetArbeidsgruppens anbefaling:

 

  • Vi foreslår at personer med epilepsi motiveres til å være fysisk aktive
  • Veiledning om fysisk aktivitet bør individualiseres. Vurderingen bør gjøres av kvalifisert helsepersonell og må ta hensyn til anfallssituasjon (forvarsler, anfallstype, -frekvens og -varighet, døgnvariasjon, anfallsutløsende faktorer), legemidler i bruk, tilleggsutfordringer og tidligere erfaringer
  • Vi foreslår at anbefalinger om fysisk aktivitet inngår i opplæringen av pasienter og pårørende

 

Anbefaling: Våre forslag

Dokumentasjon: Lav kvalitet. Klinisk erfaring og brukerinnspill

 

Mange av studiene på dette feltet har metodiske begrensninger, og resultatene må derfor tolkes med varsomhet. En av utfordringene er at epilepsi ikke er én sykdom, og fysisk aktivitet kan ha forskjellig effekt på de ulike subgrupper av epilepsipasienter. Dette er i liten grad studert.

 

Studier har vist at personer med epilepsi er mindre fysisk aktive enn den generelle befolkningen12345. Det ser ut til at den andelen som er aktive, foretrekker fysisk aktivitet med lett eller moderat intensitet67. Flere oppgir at de frykter at fysisk aktivitet kan framprovosere anfall, og at de ville vært mer aktive dersom de ikke hadde hatt epilepsi456.

 

I en studie av barn og ungdom så man at de med hyppige anfall hadde en tendens til å være mindre fysisk aktive3. Begrunnelser som ble trukket frem var lavt energinivå grunnet medisinbruk, problemer med å komme seg til og fra trening, manglende kunnskap og ferdigheter hos trenere/lagkamerater i å håndtere anfall, begrensninger fra pårørende vedrørende deltakelse i fysisk aktivitet og mangel på egen motivasjon1356. Dette stemmer godt med erfaringer fra klinikken.

 

Kliniske og dyreeksperimentelle studier samt lang klinisk erfaring tilsier at fysisk aktivitet ikke virker anfallsprovoserende hos majoriteten av personer med epilepsi28910111213. Jevnlig fysisk aktivitet kan hos noen faktisk virke anfallsbeskyttende49. Ved siden av å kunne virke anfallsbeskyttende, er det i flere studier vist at jevnlig fysisk trening har positive helsemessige effekter, fysisk, psykisk og kognitivt. Fysisk aktivitet i grupper kan også gi økt selvfølelse og bedret sosialisering14.

 

 

Et lite mindretall (rundt 10 %) kan imidlertid oppleve aktivitetsutløste anfall. Dette gjelder særlig dem som er i svært dårlig fysisk form og/eller som har epilepsi med kjent tilgrunnliggende årsak til anfallene4. Gjennom klinisk erfaring opplever vi at enkelte pasienter kan ha en økt anfallstendens ved raske skifter fra hvile til aktivitet med moderat til høy intensitet og motsatt. Vi foreslår derfor å tilstrebe en gradvis opp- og nedtrapping av aktiviteten. Vi har også erfart at noen har en økt anfallstendens i timene etter aktiviteten.

 

De som har stadig tilbakevendende anfall uten forvarsler, bør få prøve seg frem i samråd med helsepersonell. Behov for tilsyn og hjelpemidler bør vurderes. Er det stor risiko for anfallsrelaterte skader under aktiviteten, foreslår vi en tilrettelegging av omgivelsene og aktivitetene.

 

Det bør utvises forsiktighet ved aktiviteter som kan være livstruende i forbindelse med anfall. Det må gjøres en individuell vurdering avhengig av både anfallssituasjon, tilleggsutfordringer og type aktivitet. International League Against Epilepsy Task Force on Sports and Epilepsy publiserte høsten 2015 generelle retningslinjer for deltagelse i sportslige aktiviteter for personer med epilepsi14. De valgte å kategorisere sportsgrenene i tre, ut fra grad av antatt skaderisiko dersom personen skulle få et anfall. Ut fra personens anfallssituasjon ble det gitt konkrete råd om hvilke kategori aktivitetsformer som ble ansett som forsvarlig, med forbehold om gråsoner mellom kategoriene og individuelle hensyn14.

 

Ved risiko for epileptisk anfall med redusert bevissthet bør man ved vannaktiviteter vurdere sikkerhetstiltak. Dette er spesielt viktig ved tonisk-kloniske anfall da drukning kan inntreffe etter svært kort tid. Det fremkommer av rundskriv om forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen Udir-1 2008 at tilsynet skal styrkes hvis det er elever som trenger særlig tilsyn, deriblant elever med epilepsi15.

 

Flere forfattere understreker betydningen av å inkludere anbefalinger om fysisk aktivitet i opplæringen av pasienter og pårørende569. Helsedirektoratet har utgitt anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet for befolkningen. I denne nevnes det at de som av ulike årsaker ikke kan følge anbefalingene bør være fysisk aktive etter evne16. Ved veiledning om fysisk aktivitet er det av betydning å kjenne til den enkelte pasients situasjon, og veiledningen bør individualiseres17.

 

Ta gjerne e-læringen Epilepsi og fysisk aktivitet

Referanser 

1. Hinnell C, Williams J, Metcalfe A et al. Health status and health-related behaviors in epilepsy compared to other chronic conditions-A national population-based study. Epilepsia 2010; 51: 853-61.
2. Vancini RL, de Lira CA, Scorza FA et al. Cardiorespiratory and electroencephalographic responses to exhaustive acute physical exercise in people with temporal lobe epilepsy. Epilepsy Behav 2010 ; 19: 504-8.
3. Wong J, Wirrell E. Physical activity in children/teens with epilepsy compared with that in their siblings without epilepsy. Epilepsia 2006 ; 47: 631-9.
4. Nakken KO. Physical exercise in outpatients with epilepsy. Epilepsia 1999 ; 40: 643-51.
5. Arida RM, Cavalheiro EA, da Silva AC et al. Physical activity and epilepsy: proven and predicted benefits. Sports Med 2008 ;38: 607-15.
6. Ablah E, Haug A, Konda K et al. Exercise and epilepsy: a survey of Midwest epilepsy patients. Epilepsy Behav 2009 ; 14: 162-6.
7. Gordon KE, Dooley JM, Brna PM. Epilepsy and activity-A population-based study. Epilepsia 2010; 51: 2254-9.
8. Arida RM, Scorza FA, Cavalheiro EA. Favorable effects of physical activity for recovery in temporal lobe epilepsy. Epilepsia 2010; 51 Suppl 3: 76-9.
9. Arida RM, de Almeida AC, Cavalheiro EA et al. Experimental and clinical findings from physical exercise as complementary therapy for epilepsy. Epilepsy Behav 2013; 26: 273-8.
10. Camilo F, Scorza FA, de Albuquerque M et al. Evaluation of intense physical effort in subjects with temporal lobe epilepsy. Arq Neuropsiquiatr 2009; 67: 1007-12.
11. Arida RM, Scorza FA, Terra VC et al. Physical exercise in epilepsy: what kind of stressor is it? Epilepsy Behav 2009; 16: 381-7.
12. Nakken KO, Bjorholt PG, Johannessen SI et al. Effect of physical training on aerobic capacity, seizure occurrence, and serum level of antiepileptic drugs in adults with epilepsy. Epilepsia 1990; 31: 88-94.
13. de Lima C, Vancini RL, Arida RM et al. Physiological and electroencephalographic responses to acute exhaustive physical exercise in people with juvenile myoclonic epilepsy. Epilepsy Behav 2011; 22: 718-22.
14. Capovilla G, Kaufman KR, Perucca E et al. Epilepsy, seizures, physical exercise, and sports: A report from the ILAE Task Force on Sports and Epilepsy. Epilepsia 2016; 57: 6-12.
15. Utdanningsdirektoratet. Forsvarlig svømme- og livredningsopplæring i grunnskoleopplæringen 2008.
16. Helsedirektoratet. Anbefaling om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. 2014.
17. Nakken KO. Bør personer med epilepsi drive fysisk aktivitet? Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3051-3.