I store deler av Norge representerer akuttsykehusene med traumefunksjon en viktig del av traumesystemet. Et akuttsykehus med traumefunksjon skal ha kapasitet til å ta seg av majoriteten av skadde pasienter. Et akuttsykehus med traumefunksjon skal også kunne gi riktig initial behandling til de hardest skadde pasientene, og de skal ha overflyttingsrutiner for de pasientene som overstiger sykehusets kompetanse og ressurser eller oppfyller kriteriene for å bli overflyttet til traumesenter (se kapittel Traumesenter ). Målet er at pasienten skal få den samme behandlingen uavhengig av hvilket sykehus med definert traumefunksjon han/hun innlegges primært på, og uavhengig av hvilket tidspunkt på døgnet. Dette forutsetter at akuttsykehus med traumefunksjon oppfyller et minstekrav til beredskap, kompetanse, erfaring, trening, infrastruktur og organisering. Dette forutsetter dedikasjon fra ledelsen i helseforetaket.
I 2007 var det 44 lokalsykehus som mottok traumepasienter, i tillegg til de fire sykehusene som i dag er traumesentrene (1). Befolkningsgrunnlaget varierer fra 13 000 til 400 000 for disse sykehusene. Pr 1.7.2022 er antallet akuttsykehus med traumefunksjon sunket til 39 (2). Grunnen til endringer i antall akuttsykehus med traumefunksjon er politiske beslutninger og at noen har mistet akutt generell kirurgi og dermed muligheten for å opprettholde et forsvarlig døgnkontinuerlig tilbud til potensielt hardt skadde pasienter.
I Norge var det i 2021 registrert 9555 traumepasienter, der 2730 av de kom på ett av Norges 4 traumesentre. De resterende 6825 ble tatt imot på akuttsykehus med traumefunksjon. Av 35 akuttsykehus (utenom traumesentra) med traumefunksjon har 16 sykehus < 100 traumealarmer pr år, 4 sykehus har 100 - 200 traumealarmer pr år, og 15 sykehus har mer enn 200 traumealarmer pr år (2).
607 traumepasienter ble i 2021 overført til traumesentrene. Mange traumepasienter mottas altså på akuttsykehus med traumefunksjon som til dels har liten erfaring med potensielt alvorlig skadde pasienter. For å kompensere for manglende erfaring må sykehusene gjennomføre kurs og øvelser for å bygge opp og opprettholde kompetanse (3).
Sterke anbefalinger
Traumeteam
For alle sykehus:
Nødkirurgiske prosedyrekurs skal gjentas minimum hvert 5. år for kirurgene.
Gjennomført KITS-kurs har en gyldighet på 5 år.
For akuttsykehus med traumefunksjon og uten ortoped i døgnkontinuerlig vakt, må initial behandling av skader i muskel/- skjelett kunne utføres (Vedlegg 2 Skader som krever ortopedisk øyeblikkelig : primær behandling.pdf)
Traumevisitt
Dedikert personell
Beredskap
Anbefalinger
Se hele listen med anbefalinger for akuttsykehus med traumefunksjon i Vedlegg 1 Anbefalinger.pdf.
Leger og helsepersonell for øvrig på akuttsykehus med traumefunksjon, ledere for HF og RHF
Prosessindikatorer:
I hvilken grad oppfyller de ulike faggruppene kravene i henhold til Nasjonal traumeplan
Kvalitetsindikatorer:
Kravene til dedikert personell er oppfylt
Sykehuset oppfyller minimumskravet til personellgrupper i traumeteam
Faggruppene oppfyller kravet til erfaring, kompetanse og trening
Gjennomføring av traumemøter
Gjennomføring av lukkede traumemøter (MM)
Nasjonal traumeplan ble implementert i 2015. Planen stiller krav til sykehus som mottar hardt skadde pasienter. Et systematisk søk i litteraturen har ikke resultert i en beskrivelse av traumesystem og tilsvarende sykehus i andre land på et like detaljert nivå slik vi har i Norge.
Innføring av traumesystem har vist seg å øke overlevelsen av hardt skadde pasienter.
Innføring av formalisert traumesystem har vist å bedre behandlingen av pasienter samt ført til økt overlevelse (3-7)