Prøvetaking - blod

Verifisèr alltid pasientens identitet før prøvetakingen:

Den som utfører prøvetakingen er ansvarlig for å sikre pasientens identitet:

• Voksne, habile pasienter skal før blodprøven tas identifisere seg i forhold til oppgitte data som er påført rekvisisjon og prøverør, ved at pasienten selv sier navn og fødselsnummer (11 siffer) eller viser identitetskort.
• Voksne, inhabile pasienter (konfus, senil, medisinpåvirket) skal være i følge med pleiepersonale eller pårørende som kan identifisere pasienten med navn og fødselsnummer.
• Barn som ikke selv kan gi sikker identitetsopplysning, kan identifiseres av pårørende som oppgir barnets navn og fødselsnummer.

Blodprøver til blodtyping, antistoffscreening, DAT:

For blodprøver som skal benyttes til blodtypeserologiske undersøkelser (blodtyping, antistoffscreening, DAT) krever blodbanken at fullt navn og fødselsnummer (11 siffer) er oppgitt, både på rekvisisjonen og prøverørene.
Unntak: For personer som nylig har kommet til landet og ikke er tildelt personnummer godtas navn og fødselsdato. Noter at det er et unntak på rekvisisjonen.
NB: Rør som er tatt av inneliggende pasienter på sykehusene må være signert hvis prøven skal benyttes til blodtypeserologisk undersøkelse.

For gravide som ikke har 11-sifret fødselsnummer merkes prøven med fødselsdato og D-nummer. Dersom ikke D-nummeret er kjent, oppgis kun fødselsdato. Et hjelpenummer vil da bli opprettet av blodbanken.

Ved bruk av papirrekvisisjon:

• Prøverørene skal merkes med etikett med pasientens navn og fødselsnummer eller barkode-etikett fra papirrekvisisjonen.
  NB: Prøverør til blodbanken skal alltid være merket med fullt navn og fødselsnummer (se avsnittet over).

• Plassèr etiketten på langs og nær korken. Strekkodenummeret skal leses fra korken og nedover.
• Prøvetaker signerer og skriver tidspunkt for prøvetakingen på rekvisisjonen.
• Papirrekvisisjonen er inndelt i analysegrupper og strekkodenummer er påført hvilken analysegruppe på rekvisisjonen de tilhører. Etikettfargene er lik korkfargen på prøverørene.

Ved elektronisk rekvirering (DIPS - interactor):

• Plassèr etiketten på langs og nær korken. Strekkodenummeret skal leses fra korken og nedover.

Bruk av stasebånd

Stase og muskelpumping fører til utsiving av plasma fra blodbanen. Dette kan gi konsentrasjonsøkning av høymolekylære stoffer og cellulære partikler, samt endret pH og omfordeling av intra- og ekstracellulære bestanddeler.

Generelt bør derfor stase og «pumping» med muskulaturen unngås.

På overarm vil f.eks. proteiner øke med 5–8 % etter 2 1/2 minutter og 8–10 % etter 10 minutter stase.
Hvis pasienten pumper med hånden under prøvetakingen, vil kaliumverdien kunne stige med 50–60 %.

Hvis nødvendig må stasen vare kortest mulig (max 1 minutt) og oppheves så snart nålen er ført inn i venen.

Behovet for stase kan reduseres ved å varme opp ekstremiteten.

Bruk av kanyle

Grønn kanyle bør være førstevalget ved venepunksjon. Sort kanyle/blå butterfly bør bare brukes med rør som trekker 5 ml eller mindre prøvevolum. Dette for å unngå hemolyse. Dersom butterfly benyttes må man benytte kasteglass for å få fylt slangen med blod dersom første rør som skal tappes er Natriumcitratrør til koagulasjonsanalyser, eller serum til fritt calsium. Gjelder også hvis SR er første (eneste) rør.

Desinfeksjon

Det anbefales desinfeksjon av stikkstedet ved prøvetaking på personer med nedsatt immunforsvar og ved prøvetaking av blodkultur. Det anbefales å bruke klorhexidinsprit 5 mg/ml.

Utstyr til prøvetaking

For mer informasjon om de ulike glassene til blodprøver, se eget kapittel Prøvetakingsutstyr.

Under den enkelte analysebeskrivelse står oppført hvilket prøvemateriale som er påkrevet. Ditt samarbeidslaboratorium kan ha spesielle krav til prøvematerialet for enkelte analyser.

Det er viktig å sende nok prøvemateriale. Ved for lite prøvemateriale, lages en prioritert rekkefølge på analyser som ønskes.
Bruk helst 8 mL gelrør/serum til biokjemiske og immunologiske analyser.

NB! Behandle alltid prøvemateriale som smittefarlig.

Abefalt rekkefølge og behandling av rør

Se plansje: Prøvetakingsrør og rør-rekkefølge

Husk god håndhygiene mellom hver pasient.

Venepunksjon

• Plassèr armen stødig og sørg for at både pasient og prøvetaker har en forsvarlig og god kroppsstilling og arbeidssituasjon.
• Ved behov, stram stasen lett. Velg egnet vene, fortrinnsvis i albuekroken, evt. håndbaken.
• Fjern kanylebeskyttelsen og punktèr venen med kanylen i en vinkel på ca.15^o og gjerne kanyleslipet vendt oppover. Kanylen føres direkte inn i venen med en jevn bevegelse.
• Røret føres inn i holderen. Trykk forsiktig røret inn i bunnen av holderen mens kanylen holdes i ro inni venen.
• Stasebåndet bør løsnes så snart røret begynner å fylles med blod.
• Sjekk av røret er fylt opp til angitt volum. Bland røret forsiktig 5-10 ganger.
• Ta bort siste røret fra holderen før kanylen fjernes fra stikkstedet. Hold en ren tupfer over innstikkstedet og trekk kanylen forsiktig ut. Vent med å trykke ned tupferen til kanylen er helt ute, for å unngå at det gjør vondt når kanylen trekkes ut. Trykk sikkerhetsholderen fast over kanylen med etthåndsgrep. Fest plaster på armen, og la pasienten trykke på tupferen.
• Kast kanylen i egnet beholder for stikkende gjenstander.

Kapillær prøvetaking - Fingerstikk

• Tilstreb å bruk langfinger eller ringfinger.
• Fingertuppen må være godt sirkulert (varm). Kapillær prøvetaking kan gi andre resultater enn veneprøver, særlig ved nedsatt perifèr sirkulasjon.
• Smør et tynt lag med dråpesamlende salve på stikkstedet.
• Hold hånden nedover.
• Stikk på fingerens ytterkant (ikke midt på fingertuppen). Unntak: barn med små fingertupper, stikk der det er mest kjøttfullt.
• Unngå klemming.
• Tørk bort først bloddråpe.
• Rør med tilsetning må blandes underveis.

Husk å observere pasienten under hele prøvetakingen for å se om pasienten blir uvel/dårlig (blek, kaldsvette, besvimelse).

For personell på sykehus: Prøvetaking fra PICC-line, SVK, VAP, arteriekran

Mulige feilkilder ved prøvetaking

• Feil pasient
• Merking av rør med feil navn
• Feil prøvemateriale
• Ikke blandet røret godt nok
• Ikke nok blod i glasset
• Utstyr gått ut på dato
• Langvarig stase
• Pumping med hånd
• Utydelig, ufullstendig eller feil merking av rør
• Vanskelig prøvetaking