Ordforklaringer

Ambivalens: Grunnsymptom ved schizofreni. Pasienten føler seg utsatt for motstridende behovs- og impulsretninger, som det er vanskelig for pasienten å forholde seg til. Grove tvangshandlinger kan være et klinisk uttrykk for denne grunnleggende ambivalensen.

 

Assosiasjonsforstyrrelse: Forstyrrelser i evnen til å knytte tanker logisk sammen.

 

Affektavflating: Emosjonell forandring som viser seg i en følelsesmessig avflatning.

 

Autisme: En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, men også et grunnsymptom ved schizofreni. Sistnevnte viser til at den syke trekker seg mer og mer inn i seg selv, isolerer seg fra medmennesker og virker som om han/hun lever i en forestillingsverden.

 

Bisarre vrangforestillinger: Betegner oppfatninger som er fullstendig umulige, og som ikke har noen gjenklang i den kulturen individet lever i.

 

Cyklotymi: Vedvarende ustabilitet i stemningsleiet som innebefatter en rekke perioder med milde depresjoner og mild oppstemthet. Svingningene er ikke så uttalte som ved bipolar lidelse.

 

Depersonalisering: Ens egen kropp eller deler av denne føles uvirkelig, fremmed, underlig. Opplevelse av at selvet er frakoblet.

 

Derealisering: Endret oppfatning av virkeligheten. Den ytre verden synes uvirkelig.

 

Dystymi: Langvarig/kronisk depresjon. Ofte mild.

 

Ekkolali: Repeterer formålsløst det den andre sier.

 

Ekkopraksi: Repeterer formåløsløst andres bevegelser.

 

Hallusinasjoner: Sanseopplevelser som ikke samsvarer med eksterne sanseinntrykk.

 

Influens: Det å oppleve seg påvirket av andre (f.eks. mennesker, Gud, Satan).

 

Inkoherens: Mangel på sammenheng i tale og væremåte.

 

Katalepsi: Tilstand med stivhet i muskler som gjør at man kan bli ”fiksert” i unaturlige eller ubekvemme stillinger.

 

Katatoni: Psykomotorisk syndrom som kan ses ved psykoselidelse. Innebærer forstyrrelse i musklenes bevegelser og samordning. Den syke viser

gjerne en merkelig mekanisk uro, stivner i muskulaturen og kan fikseres i merkelige stillinger.

 

Konfabulering: Er utfylling av hukommelsestap ved hjelp av fantasien eller ved hjelp av realiteten hentet fra andre perioder i personens liv. Ses ved mange hjerneorganiske lidelser der hukommelsen svikter, spesielt ved Korsakoffs psykose.

 

Mannerisme: Sære, detaljerte, nærmest karikerte versjoner av normale bevegelser.

 

Motoverføring: Er en psykologisk prosess som betegner de følelser og væremåter, bevisste og ubevisste, som en pasient vekker i en behandler.

 

Mutisme: Vedvarende taushet.

 

Negativisme: Motstand mot alle oppfordringer eller forsøk på å bevege seg, eller pasienten utfører det motsatte av det som han/hun oppfordres til.

 

Neologisme: Ordnydannelse. Brukes i psykiatrien som samlebetegnelse på det fenomenet, at en del personer med alvorlig sinnslidelse kan konstruere nye ord, vri på ord eller tillegge ord en helt ny og for andre uforståelig betydning.

 

Overføring: Er en psykologisk prosess som betegner de følelser og væremåter som kontakt med behandler vekker hos pasienten selv.

 

Prodromalfase: Refererer her til forvarselfasen ved schizofreni. Kan arte seg på ulike vis, men gjerne som ikke-psykotiske endringer i fundamental selvopplevelse.

 

Stereotypi: Gjentatte og uvanlig frekvente, ikke-målrettede bevegelser som for eksempel rugging og biting.

 

Stupor: Fullstendig kroppsstivhet.

 

Taktile hallusinasjoner: Berøringshallusinasjoner.

 

Tankeblokk: Det fenomenet at tankene plutselig blir borte eller blokkeres, alt blir ”tomt”. Pasienten blir plutselig stille.

 

Tankeekko: Opplevelse av at egen tanke gir ekko i eget hode.

 

Voksaktig fleksibilitet: Lett, jevn motstand mot å skifte kroppsstilling når behandler forsøker dette- som å bøye et stearinlys.