• Skade på n. axillaris S 44.3
• Skade på n. musculocutaneus S 44.4
• Skade på n. radialis i overarmen S 44.2
• Skade på n. ulnaris i underarmen S 54.0
• Skade på n. medianus i underarmen S 54.1
• Skade på n. radialis i underarmen S 54.2

Nerveskader sees ved både skarpe og stumpe traumer. Nerven kan være helt eller delvis avrevet, strukket eller komprimert.

Nerveskader forbundet med brudd/luksasjoner sees oftest der nerven er fiksert mot andre strukturer (penetrerer muskelfascier, følger sulcuser eller ligger tett inntil benet)

Hyppgist sees nerveskader ved fremre skulderluksasjoner (n. axillaris), ved humerusskaftfraktur (n. radialis), ved distale humerusfrakturer og albue frakturluksasjoner (n. radialis (eller den motoriske greinen n. interosseus posterior), n. ulnaris og n. medianus (eller den motoriske grenen n. interosseus anterior)

Nerve/kar-skader i hånden

• Nerveskade kartlegges ut fra sensorisk bortfall. Alle skader på volare fingernerver ut til DIP-ledd sutureres av håndkirurg (nerven har ut til DIP relativt stort kaliber, med gode resultater etter reparasjon).
• Dorsale nervegrener sutureres sjelden, men den dorsale radiale nervegren (eks. kutt ved basis av tommel) kan sutureres for å forebygge nevrom på proksimale nervestump).
• Ved karskade i hånd med sirkulasjon til alle fingre er det ingen behandling (men obs nerveskade). Ved blødning fra finger eller i hånd legg på trykk, ligering av kar er sjelden nødvendig og ligatur kan skade nerven som følger karet.
• Ved mistanke om sirkualsjonssvikt (kald og/eller blek/hvit finger) er kirurgi normalt aktuelt og man konfererer håndkirurg.

Sår/bruddlokalisasjonen og nummenhet gir en pekepinn på nerveskade. Motoriske nervegrener entrer hver muskel proksimalt, og motorisk funksjon kan være intakt selv om nerven er skadet (sensorisk utfall)

• Motorisk bortfall
• Sensorisk bortfall
• Hudfuktighet

Nervus ulnaris

• Rett nedenfor albuen innerverer n. ulnaris m. flexor carpi ulnaris (FCU) og den ulnare del av flexor digitorum profundus (FDP) (til 3., 4. og 5. finger).
• Rundt 7 cm proksimalt for håndleddet avgir nerven en sensorisk gren til dorsale ulnare del av hånden, inkludert 4 og 5 finger

I Guyons kanal (i håndroten) deler nerven seg i en sensorisk og en motorisk gren

• Den sensoriske grenen forsyner huden i volare og ulnare av håndflate (hypothenar) og hele volare 5. finger og halve volare 4. finger.
• Den motoriske grenen innerverer alle hypothenar-musklene (abductor digiti minimi, flexor digiti minimi og opponens digiti minimi), interossene til alle fingrene (dvs. abduksjon samt fleksjon i MCP og ekstensjon i PIP og DIP), lumbricalismusklene til 4. og 5. finger (fleksjon i MCP og ekstensjon i PIP og DIP) samt m. adductor pollicis (ADP).

Motorisk utfall testes enklest ved å legge tommel mot lillefinger (ADP) samt bøy i MCP og strekk i PIP og DIP i 4 og 5 finger

Lave ulnarisskader er distale for de motoriske grenene til FCU og FDP. Sensibiliteten forsvinner på håndens ulnarside inkludert lillefinger og halve ringfinger. Ulnarisinnerverte muskler i selve hånden paralyseres. Adduksjon av tommel/nøkkelgrep svekkes, og finmotorikk blir dårligere. Over tid utvikles klo-deformitet i de mest ulnare fingrene siden lammelse av interossei/lumbricalis medfører hyperekstensjon i MCP og fleksjon av PIP- og DIP-leddene.

Froments tegn (klemme ark mellom tommel og pekefinger og forsøke å dra i ark) medfører bøy i tommelens IP-ledd på skadet side: ADP er lammet og kraften til flexor pollicis longus brukes for å holde arket fast.

Ved høye ulnarisskader sees i tillegg manglende fleksjon i DIP-leddene i de to mest ulnare fingrene (FDP) og fleksjon av håndleddet svekkes (FCU).

Motorisk test

Abduksjon/adduksjon fingre

Sensorikk

Ulnare 1,5 fingrene

Nervus medianus

I underarmen innerverer medianus propnator teres (PT), flexor carpi radialis (FCR), palmaris longus (PL) og flexor digitorum superficialis (FDS).

Nervus interosseus anterior (AIN) går av som en gren fra medianus og forsyner flexor pollicis longus (FPL), radiale del av flexor digitorum profundus (FDP) og pronator quadratus (PQ).

Nerven går så under carpalligamentet og avgir en motorisk gren som forsyner abductor pollicis brevis (APB), flexor policis brevis (FPB), opponens pollicis (OP) og de to radiale lumbricalismusklene. I hånden gir nerven hudsensibilitet til volare del av håndflate inkludert thenar regionen og volart til de radiale 3,5 fingrene.

Lave medianusskader defineres som distalt for avgangen av AIN. Pasienten har redusert/opphørt sensorikk i radiale del av håndflate og radiale 3,5 fingre. Thenarmuskulaturen er lammet med svekket opposisjon. Thenarmuskulatur kan være vanskelig å undersøke

Ved høye medianusskader er bøyeevne i tommel, peke- og langfinger lammet mens flexor carpi ulnaris og FDP til 4. og 5. finger er inntakt (n.ulnaris).

Sensorikk

Volart på de radiale 3,5 fingrene og dorsalt på distale falang på de samme fingrene

Ved isolert skade på AIN vil man få svekket fleksjon av tommelens IP-ledd og DIP-leddene til 2. og 3. finger. Dette kan man teste ved å be pasienten lage ”ok”-tegn. Normalt vil da tommelens IP-ledd og pekefingerens PIP-ledd være flektert.

Nervus radialis

• Nerven snor seg rundt humerus og avgir grener til m. triceps og m. brachioradialis.
• I albuen løper nerven lateralt og anteriort for humerus epicondylen og caput radii.
• Ved caput radii deler nerven seg i en dyp (n. interosseus posterior, PIN) og overfladisk gren (n. radialis superficialis).
• Ved skade er disse leddene ekstenderte.

Den ovefladiske grenen løper ned på undersiden av brachioradialis og følger arteria radialis til ca 7 cm overfor håndleddet hvor den deler seg i flere grener som gir hudinnervering dorsalt på de radiale 3,5 fingrene.

Den dype grenen, n. interosseus posterior (PIN), går i dorsal retning gjennom m. supinator og forsyner alle 7 muskler på ekstensorsiden av underarmen (ED, EDM, ECU, APL, EPB, EPL og EI).

Innerveringen til ECRB/L og supinator forsyner musklene proksimalt for avgangen av PIN.

N. radialis innerverer ingen muskler beliggende i selve hånden.

PIN-skade

Ved skade på PIN vil pasientene mangle særlig ekstensjon i MCP-leddene, mens ekstensjonen i PIP- og DIP-leddene fortsatt er intakt. Mens extensor digitorum (ED) er viktigste muskel for ekstensjon i MCP så er ekstensjon i interphalangealleddene hovedsakelig utført av av lumbricalis (n. ulnaris/medianus) og interossene (n. ulnaris).

Motorisk test

Ekstensjon i håndledd og MCP

Sensorikk

Dorsalt på de radiale 3,5 fingrene

N.axillaris

• Kan skades ved skulderluksasjoner og under reponering av disse.
• Gir nedsatt sensibilitet lateralt på skulderen og parese av m. deltoideus (svekket abduksjon i skulderen).

N. musculocutaneus

Løper anteriort på proximale del av overarmen og kan skades her. Dette gir parese av biceps, coracobrachialis og brachialis med svakhet av albuefleksjon, samt nedsatt sensibilitet lateralt på underarmen.

• Rtg/CT er verktøy for tredning av ledsagende bruddskader.
• MR kan være supplement
• EMG kan være et supplement.

• Nerveskader påført i skadeøyeblikket ved stumpe traumer dreier seg oftest om nervaprkasi.
• Disse oftest behandles med ekspektans og eksploreres kun om de ikke bedrer seg over tid.

Alle skarpe perifere nerveskader skal henvises til håndkirurg for vurdering og suturering. En eventuell primærsutur av perifer nerve bør gjøres innen 1 uke. Nerveskader meldes opp til inngrep på dagkirurgen førstkommende onsdag hvor de blir operert av en av Ahus' håndkirurger. Sårskaden skal ikke eksploreres for å se etter nerveskade. Dette diagnostiseres ved klinisk undersøkelse.

Skader på n. medianus, radialis og ulnaris skal sutureres.

Alle skader på volare fingernerver ut til DIP-ledd sutureres (nerven har ut til DIP relativt stort kaliber, med gode resultater etter reparasjon) (Prolene 9-0 sutur, BV-2 nål).

Dorsale nervegrener sutureres sjelden, men den dorsale radiale nervegren (eks. kutt ved basis av tommel) kan sutureres for å forebygge nevrinom på proksimale nervestump).

• Følges klinisk og evt. med EMG.
• Fysioterapi er viktig for å stimulere muskulatur og forebygge kontrakturer i ledd.

• Prognosen ved nervapraksi er god, men det kan ta lang tid før normalisering.
• Graden av vedvarende utfall etter nervesutur o.l. vil avhenge av skadeomfanget, nivå, type operasjon m.m.