Resistensbestemmelse av bakterier

Avdeling for mikrobiologi utfører resistenstesting av bakterier som tillegges klinisk betydning. Reistensbestemmelsen utføres ved forskjellige metoder (automatisert, disk diffusjon, gradienttester og mikrobuljongfortynning), og svar gis ut i tre følsomhetskategorier i henhold til European Committee on Antimicrobial Susceptiblity Testing (EUCAST) brytningspunkter, se "Nyttige lenker" nedenfor. Definisjonene er endret fra 1. januar 2019. For detaljer, se artikkel i Tidsskriftet (Valg av antibiotika – viktig endring i prøvesvar fra mikrobiologen). Kort oppsummert:

S: Følsom, standarddose; En mikroorganisme er kategorisert som Følsom, standarddose når det er høy sannsynlighet for terapeutisk suksess når et antimikrobielt middel gis i henhold til standard doseregime.

I: Følsom, økt eksponering; En mikroorganisme er kategorisert som Følsom, økt eksponering når det er høy sannsynlighet for terapeutisk suksess fordi eksponering av det antimikrobielle middelet er økt ved å tilpasse dosering eller ved oppkonsentrering på infeksjonsstedet.

R: Resistent; En mikroorganisme er kategorisert som Resistent når det er høy sannsynlighet for terapisvikt, selv ved økt eksponering.

Følsomhetskategorien "S" forutsetter at et gitt antibiotikum doseres i standard dose, og standard dosering vil vanligvis fremgå av nasjonalfaglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten (Antibiotika i primærhelsetjenesten) og spesialisthelsetjenesten (Antibiotika i sykehus). Følsomhetskategorien "I" krever oftest at eksponeringen økes ved å benytte høyere dose, kortere doseringsintervall eller endret administrasjonsform, for eksempel endring fra peroral til intravenøs administrering eller ved å forlenge infusjonstiden, dette er beskrevet som høydose. EUCAST har en egen anbefalt doseringstabell som er utgangspunktet for S-I-R-kategoriseringen: Doseringstabell (kulepunkt 3). Se også NordicAST.

For enkelte mikrober foreligger det ikke etablerte brytningspunkter, og her angir laboratoriet ofte en MIC ( minimun inhibitory concentration) verdi, noen ganger ledsaget av en følsomhetskategorisering utfra artsuavhengige brytningspunkter. Ved alvorlige infeksjoner er diskusjon med mikrobiolog aktuelt.

Avdeling for mikrobiologi publiserer årlig en oversikt over forekomsten av antibiotikaresistens hos bakterier påvist fra pasienter ved OUS (henholdsvis Rikshospitalet og Ullevål) og fra primærhelsetjenesten der vi mottar prøver. Forekomsten sammenstilles med landsgjennomsnittet fra NORM-rapporten (Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober).

Alle funnene er fra kliniske prøver der det er gjort resistensbestemmelse på bakgrunn av mistenkt infeksjon. Hvert bakteriefunn er inkludert kun én gang per 30 dager hos samme pasient. Dette gjør vi for å redusere muligheten for at samme mikrobe hos én pasient blir talt med flere ganger. I tabellene blir det kun presentert resultater der vi har minst 10 isolater av en art. Vi minner om at jo færre isolater, jo større usikkerhet.

Rapporten for 2019 er utarbeidet av Karianne Wiger Gammelsrud, Hege Lund-Roland, Lillian T Madsen og Karoline Bygdås Bjerknesli (Ullevål); Jørgen Vildershøj Bjørnholt og Aina Myhre (Rikshospitalet).

Les rapporten her (ekstern lenke)

• AFA (Arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål og metoder for resistensbestemmelse)
• www.antibiotikaresistens.no 
• NORM-Atlas
• www.antibiotika.no
• FHI Antibiotikaresistens
• NordicAST (Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing) 
• EUCAST (The European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing)
• ECDC: Antibiotic resistance: How does antibiotic resistance spread?
• European Antimicrobial Resistance Surveillance Network (EARS-Net)