Monitorering - preeklampsi

Sist oppdatert: 15.01.2025
Utgiver: Norsk anestesiologisk forening
Versjon: 1.0
Forfattere: Maria Therese Heien, Aage Telnes
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer
Hørings-utkast

Anbefalinger 

  • Vi foreslår lav terskel for bruk av invasiv BT monitorering ved alvorlig preeklampsi.
  • Vi anbefaler bruk av invasiv BT monitorering ved akutt hypertensiv krise.
  • Vi foreslår monitorering på overvåkningsavdeling minimum 1 time etter at intravenøs antihypertensiva er seponert.
  • Vi foreslår daglig blodprøvetaking med tanke på sykdomsutvikling mens pasienten ligger på overvåkningsavdeling.

Monitorering og overflytting til overvåkningsavdeling 

Hypertensjon i svangerskapet og preeklampsi kan utvikle seg raskt. ONEWS varslingssystem er beregnet for sengepost og ikke for gravide i aktiv fødsel. Ved normalverdier (hvite/grå på skjemaet) gjøres målinger hver 12. time. Ved gule eller røde verdier følges algoritmen i skjemaet. Dersom det tross lave verdier er grunn til bekymring, anbefales det å gjøre tiltak eller tettere observasjoner. 

 

Formålet med ONEWS er å begrense sykdomsutvikling hos gravide og barselkvinner.1

 

Norsk gynekologisk forenings veileder i fødselshjelp anbefaler følgende undersøkelser i tillegg til BT monitorering og klinisk oppfølging ved bekreftet preeklampsi

  • Proteinuri: Tradisjonelt har man fortsatt å måle proteinurigrad selv der proteinuri er objektivisert og proteinuri ≥ 3 g per 24 timer er også inkludert som tegn på alvorlig organaffeksjon. Gjentatte proteinuri-målinger anbefales ikke ved «klassisk» preeklampsi-diagnose (med hypertensjon og verifisert proteinuri), pga. lav predikasjonsverdi for klinisk utfall.
  • Blodprøver: Hb, trombocytter, ASAT/ALAT/LD, urinsyre, kreatinin.
    • Ved alvorlig preeklampsi og HELLP anbefales i tillegg: albumin, bilirubin, INR, APTT, fibrinogen, D-Dimer, antitrombin og haptoglobin. ProBNP foreslås ved alvorlig dyspné.
    • Ved mistanke om akutt fettlever bør det tas tilleggsundersøkelser som: ammoniakk, venøs glukose, leukocytter, triglyserider og totalkolesterol.
  • CTG, eventuelt med korttidsvariabilitet.
  • Ultralyd:
    • Føtometri (vurdere asymmetri, tilvekstvurdering) og biofysisk profil.
    • Dopplerundersøkelse (arteria umbilicalis og arteria cerebri media, og ev. ductus venosus etter vurdering).

 

Det er per nå ingen anbefalinger for monitorering av cardiac output hos kritisk syke obstetriske pasienter. Invasiv monitorering bør vurderes hos obstetriske pasienter med høy risiko, for eksempel PICCO eller LiDCOplus.2

 

Det er ikke vitenskapelig dokumentasjon for når pasienten bør overflyttes til overvåkningsavdeling.

 

Pasienter med preeklampsi kan fortsatt utvikle symptomer postpartum, og bør derfor følges nøye også etter forløsning.

 

Se ref. nr. 34125

Referanser 

1. Astrid Øverland-Ahus E, Ellingsen-RH Helene Christine Heide -Baerum sykehus Eli Aaby-Ahus L. ONEWS: Obstetric Norwegian Early Warning Score System.
2. Langesæter E, Gibbs M, Dyer RA. The role of cardiac output monitoring in obstetric anesthesia. Curr Opin Anaesthesiol [Internet]. 2015 Jun 6 [cited 2023 Oct 9];28(3):247–53.
3. Hypertensive svangerskapskomplikasjoner og eklampsi [Internet]. [cited 2023 Sep 26].
4. Woudstra DM, Chandra S, Hofmeyr GJ, Dowswell T. Corticosteroids for HELLP (hemolysis, elevated liver enzymes, low platelets) syndrome in pregnancy. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2010 Sep 8;(9).
5. Langenegger E, Dalla S, Petro G, Hall D. Invasive versus non-invasive monitoring of acute severe hypertension in women with pre-eclampsia. 2012;