Definisjon | |
Lett: | 0,95–2,0 mmol/L |
Moderat: | 2,1–5,0 mmol/L |
Alvorlig: | > 5,0 mmol/L |
De vanligste årsaker er redusert nyrefunksjon (ofte ved eGFR < 30 ml/min) og/eller stor tilførsel av magnesium enten intravenøst, peroralt (antacida (Novaluzid)) eller som klyster. Mindre vanlige årsaker er redusert gastrointestinal motilitet, binyrebarkinsuffisiens, tumorlysesyndrom, rabdomyolyse, hypotyreoidisme, hyperparatyreodisme, litiumbehandling, melk-alkali-syndrom.
Symptomer og tegn ved hypermagnesemi
Blodprøver: magnesium, natrium, kalium, fosfat, kreatinin, karbamid, TSH, fritt-T4 og arteriell blodgass. CK ved mistanke om rabdomyolyse og PTH ved mistanke om hyperparatyreoidisme.
Avhengig av alvorlighetsgrad og tilstedeværelse av symptomer. Ved lett hypermagnesemi stoppes ev. magnesiumtilførsel og s-magnesium kontrolleres. Ved moderat/alvorlig hypermagnesemi:
Kalsiumglukonat (ev. kalsiumklorid) ved livstruende symptomer. Antagoniserer nevromuskulære og kardiovaskulære effekter av magnesium. Relativt kontraindisert hos digitaliserte pasienter og pasienter med hyperkalsemi.