DBP, Vitamin D binding protein, Gc-globulin, group specific component
Bindeprotein for 25-OH Vitamin D og 1,25-(OH)2 Vitamin D3. For bereging av fritt Vitamin D ved tilstander ( graviditet, leversykdom etc) som påvirker DBP nivået
Serum: 0,5 ml
Tidspunkt på dagen for prøvetaking synes uvesentlig.
Rekvisisjon
Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi OUS (labfag.no)
BS: DBP
Referanseområde for begge kjønn: | |
≥ 18 år: | 3,0-5,3 µmol/l |
Referanseområder for gravide kvinner: | |
1. trimester: | 2,2-7,9 µmol/l |
2. trimester: | 2,6-11 µmol/l |
3. trimester: | 3,4-13 µmol/l |
Vitamin D-bindende protein (DBP) binder vitamin D-metabolitter med 25-OH-konfigurasjon med høy affinitet, og det er ingen forskjell mellom vitamin D3- og D2-metabolitter i binding. Affiniteten er: 25-OH Vitamin D = 24,25-(OH)2 Vitamin D > 1,25-(OH)2 Vitamin D3 > > vitamin D. De frie konsentrasjonene av 25-OH Vitamin D og 1,25-(OH)2 Vitamin D i plasma er henholdsvis 0,04 % og 0,4 % av den totale konsentrasjonen.
DBP produseres i hepatocyttene, og økt serumkonsentrasjon av østrogener vil øke produksjonen, mens androgener hemmer produksjonen. Total mangel på DBP er ikke beskrevet. DBP eller Gc globulin deltar også i actin-scavanger systemet.
DBP har tre polymorfe hovedformer, Gc1F, Gc1S og Gc2. Affiniteten for 25-OH Vitamin D og 1,25-(OH)2 Vitamin D er forskjellig; Gc1F > Gc1S > Gc2. Forekomsten av formene i serum viser den samme rekkefølgen (Gc1F > Gc1S > Gc2). Gc1F er hovedformen av DBP i personer med afrikansk etnisitet, Gc1S er hovedformen av DBP i personer med europeisk etnisitet, mens personer med asiatisk etnisitet har begge formene av DBP. Gc2 forekommer sjelden i personer med afrikansk etnisitet, men formen forekommer i personer med både europeisk og asiatisk etnisitet. Det er store variasjoner i prevalensen av DBP i de forskjellige etniske grupper (Chun (2012)).
Konsentrasjonen av 25-OH Vitamin D, som er et mål på kroppens vitamin D-status, er lite påvirkelig av DBP-konsentrasjon. Den frie konsentrasjonen av 1,25-(OH)2 Vitamin D, som formidler de biologiske effektene av vitamin D, reguleres bl.a. av serumkonsentrasjonen av PTH og Kalsium, fritt. Den frie konsentrasjonen holdes derved temmelig konstant uavhengig av DBP-konsentrasjonen. Når DBP-konsentrasjonen avviker fra det normale, er derfor totalkonsentrasjonen av 1,25-(OH)2 Vitamin D et dårlig mål på den frie og biologisk aktive konsentrasjonen av 1,25-(OH)2 Vitamin D. Det beste målet på den frie fraksjonen av 1,25-(OH)2 Vitamin D er ratio 1,25-(OH)2 Vitamin D/DBP.
Lave konsentrasjoner av DBP eller Gc-protein kan sees i situasjoner med alvorlig organ nedbrytning, lever og nyresvikt. Mens forhøyede nivåer sees ved graviditet spesielt 2 og 3 trimester
Forbehandling
Fortynning
Prinsipp
Radioimmunassay (RIA)
Metode
Merket reagens er 125I-DBP. Antistoffet er et polyklonal anti-Gc-globulin antistoff fra kanin. Separering av antistoffbundet fra fritt merket DBP skjer ved hjelp av sau anti-kanin immunoglobulin bundet til silika-kuler. Responssignalet er gamma-stråling.
Referansepreparat
Humant Gc-globulin
omregning: 1 µmol/l = 56 mg/l
Leverandør/instrument
Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk november 2003.
Molar masse
ca. 56 000 g/mol
Utføres
Vanligvis 1 gang i uken
Graviditet.
0,7-11 µmol/l
Antiserum kryssreaksjon
Ingen kjent.
Interferens
Ingen kjent.
Kilde for referansegrensen/referanseområdet: eget materiale
Chun (2012), New perspectives on the vitamin D binding protein, Cell Biochem Funct, 30, 445-456 DOI: 10.1002/cbf.2835
Jørgensen et al. (2004), Gc-globulin (vitamin D-binding protein) levels: an inhibition ELISA assay for determination of the total concentration of Gc globulin in plasma and serum, Scan J Clin Lab Invest, 64, 157-166 DOI: 10.1080/00365510410001149
Kauppinen-Mäkelin et al. (2001), A high prevalence of hypovitaminosis D in Finnish medical in- and outpatients, J Int Med, 249, 559-563 DOI: 10.1046/j.1365-2796.2001.00847.x
Bikle et al. (2019) Vitamin D Binding Protein, Total and Free Vitamin D Levels in Different Physiological an Pathophysiological Conditions, Front Endocrinology, DOI: https://doi.org/10.3389/fendo.2019.00317