Sykehus uten traumefunksjon, helsesentre m.v

Nasjonal faglig retningslinje for somatiske akuttmottak 2022

Nasjonal veileder for legevakt og legevaktsentralen 2020

Utfallet til traumepasientene etter behandling i høyere "sykehusnivåer" er bedre, og sykehus som har faste retningslinjer til hva som skal gjøres og når traumeteamet skal tilkalles har høyere kvalitet på behandlingen enn de uten (1). Pasienter som fyller kriteriene i figur 1Figur 1 Identifisering av alvorlig skade V3[1].pdf skal derfor raskest mulig til det sted som kan ferdigbehandle dem, eller som kan håndtere livstruende skader i påvente av overføring til traumesenter. Akuttsykehus med traumefunksjon og traumesentre følger krav som er omtalt i denne planen.

Det er sett i andre studier at pasienter tjener på å få avansert livreddende behandling på nivåer før traumesenteret, selv om dette gjør at tiden fra ulykken / hendelsen til endelig behandling blir lengre. Dette forutsetter at det gitte nivået har tilstrekkelig trening til å gjøre de tiltakene som kreves (1). Sykehus uten traumefunksjon, legevakt, helsesentre og legekontorer kan derfor være gode steder å undersøke og stabilisere pasienter med mistenkt alvorlig skade i påvente av transport. Men tilbudet til pasientene er varierende, og pasienter med mistenkt alvorlig skade skal kun transporteres til denne type institusjoner når det er nødvendig å vente på transport.

Sterke anbefalinger

Sykehus uten traumefunksjon, legevakt, helsesentre m.v. kan brukes for midlertidig undersøkelse og stabilisering av pasienter med mistenkt alvorlig skade i påvente av transport. Behandlingstiltak kan gjøres avhengig av tilgjengelig kompetanse, men i samråd med traumeleder på det traumesenter/sykehus pasienten venter på å komme til. Diagnostikk og behandling skal ikke forsinke transport, med mindre det er en forutsetning for overlevelse.

Anbefalinger

Helseforetak og regionale helseforetak bør informere regionens legevakter, ansatte i AMK, ambulansetjeneste, luftambulanse etc. om sin regionale traumeplan.

Intensjonen med traumefunksjon, traumesentre og den akuttmedisinske kjeden bør komme klart frem i informasjon fra helseforetak og nasjonale myndigheter til befolkningen. Hensikten vil være å belyse hvorfor traumepasientene skal raskest mulig til det sykehus som kan gi definitiv behandling for pasientens skader.

Helseforetak og regionale helseforetak, sammen med kommuner, politi og brann, bør bidra til felles samhandlingsøvelser for alle aktørene i den akuttmedisinske kjeden, slik at traumepasienter ivaretas best mulig i henhold til pasientens tilstand (2).

AMK-operatører, ambulansepersonell, kommunehelsetjeneste, legevakt, sykehus, nasjonale myndigheter og befolkning.

Gjennomgang av pasienter som fyller kriteriene i Figur 1 Identifisering av alvorlig skade V3[1].pdf i en region for å se om pasientene transporteres etter planen.

Se avsnittene om Identifisering av alvorlig skade, Akuttsykehus med traumefunksjon og Traumesenter.

En liten studie fra Helgelandssykehuset Mosjøen oppsummerer en del av kunnskapsgrunnlaget. I studien ser man på traumepasienter som ble fraktet til dette sykehuset, fremfor traumesenter. Det fremkom flere mulige forklaringer på hvorfor dette sykehuset ble valgt, og man så at det i stor grad handlet om at pasientens alvorlighetsgrad ble undervurdert. Dette medførte gjennomsnittlig 9 timers forsinkelse for alle pasientene før overflytting til akuttsykehus. Dette sykehuset er sidestilt med prehospitalt nivå, og har ikke akutt- eller traumefunksjon. Studien etterlater en rekke spørsmål, og er antakelig noe lite til å si noe om hvorvidt pasientene likevel ble transportert til rett initialt nivå. Forfatter stiller også spørsmål ved om befolkningens oppfatning av sykehusets funksjoner kan spille inn (1).