Sirolimus

Sirolimus (Rapamune, Sirolimus) er et immunsuppressivt legemiddel. Profylakse mot organrejeksjon etter nyretransplantasjon hos voksne med lav til moderat immunologisk risikoprofil. Legemidlets antineoplastiske effekt benyttes i behandlingen av sporadisk lymfangioleiomyomatose (formelt godkjente bruksområder).

I tillegg er sirolimus hovedmetabolitten til legemidlet temsirolimus som har godkjent bruk ved nyrecellkarsinom og mantelcellelymfom.

For informasjon rundt forhold som kan påvirke blodkonsentrasjonen - se avsnittet "Annet".

Terapikontroll. Doseendring og ved mistanke om bivirkninger.

Pasienforberedelse:
Blodprøven tas umiddelbart før dose (bunnkonsentrasjon).

Prøvehåndtering:
Minimum 1 ml EDTA-rør Unngå langvarig stase.

Svartid:
Prøvene analyseres 3 dager pr uke (mandag, onsdag og torsdag) og analysesvarene foreligger vanligvis påfølgende virkedag (tirsdag, torsdag og fredag). (Blodprøvene må være mottatt på laboratoriet i Drammen innen kl 11.00 på de angitte analysedagene for at prøvesvaret skal foreligge påfølgende dag.)

Holdbarhet
Sendes med ordinær transport, romtemperatur.
Inntil 7 døgn i romtemperatur og 7 døgn i kjøleskap før analysering. Lengre tid i fryser.

Se aktuell behandlingsprotokoll for terapeutisk område.

Nivåer under de nedre grenseverdiene vil generelt innebære forhøyet risko for terapisvikt (eks. avstøtning).

Eksponering over de øvre grenseverdiene kan være assosiert med forhøyet risiko for bivirkninger.

MBK-DS Analytisk variasjon - klinisk farmakologiske analyser

Farmakologiske data (tabletter):

Absorbsjon:

Raskt. Terapeutisk ekvivalens mellom tabletter og mikstur er vist. Cmax nås etter 2 timer hos pasienter med stabil nyreallotransplantat, som mottar flerdoser. Biotilgjengelighet av sirolimus i kombinasjon med samtidig administrert ciklosporin er ca. 14%. Ved gjentatt dosering øker den gjennomsnittlige blodkonsentrasjonen av sirolimus til det tredobbelte. Biotilgjengeligheten forandres for sirolimus tabletter gitt peroralt sammen med et fettrikt måltid. Det anbefales derfor at sirolimus tas konsekvent enten med eller uten mat.

Metabolisme:

Substrat for CYP3A4 og P-gp.

Eliminasjon:

Endelig t1/2 hos stabile nyretransplanterte pasienter etter gjentatte doser er 62 ±16 timer. Effektiv t1/2 er kortere og gjennomsnittlige steady state-konsentrasjon nås etter 5-7 dager. Hos pasienter med lett eller moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A eller B) er gjennomsnittlig AUC og t1/2 for sirolimus økt med hhv. 61% og 43%, og Cl/F er redusert med 33%. Ved alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C) er gjennomsnittlig AUC og t1/2 økt med hhv. 210% og 170%, og Cl/F er redusert med 67%.

UtskillelseCa. 91% via feces, ca. 2,2% via urin

Utvalg av interaksjon som kan påvirke blodkonsentrasjonen av sirolimus:
Legemidler som kan øke sirolimusnivået (kun et lite utvalg tatt med da det finnes veldig mange legemidler som hemmer CYP3A4):

Erytromycin - Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 4-ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger.

Ketokonazol - Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 11 ganger i interaksjonsstudie), økt risiko for bivirkninger

Itrakonazol - Økt konsentrasjon av sirolimus (i størrelesorden 5-10 ganger), økt risiko for bivirkninger/toksiske effekter.

Vorikonazol - Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 9-11 ganger i interaksjonsstudier), økt risiko for bivirkninger. Kombinasjonen er kontraindisert i SPC for Vfend.

Posakonazol - Økt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig ca. 9 ganger i interaksjonsstudie, økt risiko for bivirkninger)

Indinavir - Økt konsentrasjon av sirolimus, økt risiko for bivirkninger

Legemidler som kan redusere sirolimusnivået:

Rifampicin - Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (gjennomsnittlig 80 % i interaksjonsstudie). Terapisvikt av sirolimus må påregnes.

Johannesurt - Nedsatt konsentrasjon av sirolimus (rundt 80 % basert på data med den kraftige enzyminduktoren rifampicin). Mangelfull effekte av sirolimus må påregnes

For utfyllende informasjon om legemidlet og interaksjoner se:
Preparatomtaler: www.legemiddelverket.no
Interaksjoner: www.interaksjoner.no

Kromatografisk metode på LC-MS-MS ved seksjon Drammen