Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Eosinofilt kationprotein, P

Sist oppdatert: 01.04.2022
  Sendeprøve: Tekst hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Eosinofilt kationisk protein, forkortet ECP fra den engelske betegnelsen, frigjøres ved aktivering av eosinofile granulocytter. Aktivering av eosinofile granulocytter spiller en sentral rolle i den subakutte og kroniske betennelsesreaksjon i luftveiene ved astma. ECP har cytotoksisk aktivitet in vitro overfor flere ulike patogener. Serumkonsentrasjon faller ved effektiv behandling med lokale kortikosteroider ved astma.

Indikasjoner 

Utredning/monitorering av eosinofil aktivering ved inflammasjon, for eksempel ved astma. Doseringsveiledning ved lokal eller systemisk kortikosteroidbehandling ved astma. Mulig også med henblikk på identifisering av eventuell non-compliance mht. steroidbehandling.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Spesiell, standardisert prøvetaking er viktig: Serum. Vakuumrør med gel. Røret bør fylles helt fullt og skal vendes forsiktig 5 ganger etter prøvetaking (ikke rist). La prøven koagulere 60-120 min i romtemperatur. Deretter sentrifugeres prøven ved 1000-1300xG i 10 min, serum dekanteres og sendes. Kan ikke utføres i plasma.

 

Konsentrasjon målt i serum reflekterer sum av in vivo-konsentrasjon og frigjøring fra eosinofile granulocytter ex vivo. EDTA inaktiverer eosinofile granulocytter ex vivo og EDTA-plasma gir derfor falskt lavt nivå. Standardisert temperatur er også viktig inntil serum er separert. Høy temperatur vil øke frisetting av ECP fra eosinofile granulocytter mens prøven koagulerer og gi for høyt svar.

Veiledende referanseområder 

Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Tolkning 

Konsentrasjonen av ECP i serum er vist å korrelere med inflammasjon i luftveiene ved astma, men korrelerer ikke godt med bronkial hyperreaktivitet. ECP kan også være økt ved andre atopiske tilstander samt ved infeksjoner i luftveiene. ECP er dermed ikke egnet som diagnostisk markør for astma på grunn av lav spesifisitet.
ECP i serum er likevel kun én av flere biologiske markørene som brukes ved astmakontroll.2

 

ECP er dårlig assosiert med anstrengelsesutløst astma, atopisk eksem og matallergi.

 

Konsentrasjon av ECP i serum hos astmapasienter er relatert til lungefunksjonsparametre ved spirometri, til grad av symptomer og til antall eosinofile granulocytter i blodet. Konsentrasjonen er høyere hos astmapasienter som røyker, og sannsynligvis reflekterer dette økt inflammasjon.

 

Videre betydning av ECP i serum

  • S-ECP hos pasienter med sesongsrinitt viste en høy prediktiv evne for senere utvikling av astma3.
  • Hypereosinofile syndromer (HES) er assossiert med høye ECP-konsentrasjoner i serum4.

Referanser 

  1. Koh GC, Shek LP, Goh DY, Van Bever H, Koh DS. Eosinophil cationic protein: Is it useful in asthma? A systematic review. Respir Med. 2007 (4):696-705.
  2. Tartibi HM, Bahna SL. Clinical and biological markers of asthma control. ExpertRevClinImmunol. 2014:1-9.
  3. Nielsen LP, Peterson CG, Dahl R. Serum eosinophil granule proteins predict asthma risk in allergic rhinitis. Allergy. 2009;64(5):733-737.
  4. Bystrom J, Amin K, Bishop-Bailey D. Analysing the eosinophil cationic protein--a clue to the function of the eosinophil granulocyte. RespirRes. 2011;12:10.