Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Anti-interferon-omega, P

Sist oppdatert: 01.04.2022
  Sendeprøve: Tekst hentet fra Nasjonal brukerhåndbok i medisinsk biokjemi
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Antistoffer mot interferon-omega ble først oppdaget hos pasienter med myasthenia gravis, spesielt de med tymom. Senere har det vist seg at nær 100 % av pasientene med autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 (APS-1) har slike antistoffer. APS-1 er karakterisert ved autoimmunitet mot flere organer. Hovedkomponentene er primær binyrebarksvikt, primær hypoparatyreoidisme og kroniske mukokutane candidainfeksjoner. Tilstedeværelse av 2 av disse komponenetene kreves for diagnose, alternativt påvisning av sykdomsfremkallende mutasjoner i det autoimmune regulator-genet (AIRE). Antistoffer mot interferon-omega dukker opp tidlig i livet og holder seg stabile i årtier og kan derfor brukes i diagnostisk sammenheng.

Indikasjoner 

Mistanke om autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 (APS-1).

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Veiledende referanseområder 

Voksne og barn: Positiv antistoff-indeks.

 

Kommentarer
Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Tolkning 

Positiv verdi gir sterk mistanke om at APS-1 foreligger. Diagnosen bør bekreftes med sekvensanalyse av AIRE. Positiv prøve er også vanlig hos pasienter med myastenia gravis med tymom.