Underarm - Skaftbrudd

Sist oppdatert: 17.12.2022
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Versjon: 1.5
Forfattere: Anne-Mari N. Rosenlund, Gunnar B. Flugsrud
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Klinikk/Diagnostikk 

Smerter, feilstilling og falsk bevegelighet – albue, underarm og håndledd. Mistenk kombinerte skader, se «Underarm - Monteggia, Galeazzi, Essex Lopresti». Undersøk og ta rtg. av underarmen inkludert håndledd og albue. Ev. andre side til sammenligning. Journalfør perifer nervestatus - «God sirkulasjon i hånden og angir berøringssans i alle fem fingre. Kan knytte fingrene, og strekke håndledd, grunnledd og fingre helt ut».

Ledsagende skader 

Se neste kapittel om Monteggia/Galeazzi/Essex-Lopresti.

Behandling 

Isolerte brudd av bare ulna eller bare radius skjer oftest ved direkte traume. Med liten dislokasjon (under 50% av benbredden og under 10° vinkelfeil) kan man vurdere konservativ behandling med underarmsgips, deretter funksjonell underarmsortose. Gradvis avvikling av ortosen etter 6 uker.

 

Brudd i begge knokler, og dislokerte brudd i underarmen, behandles med åpen reposisjon og øvelsesstabil plateosteosyntese (3,5 mm LCP-plate. Ved slanke pasienter kan 2,7 mm LCP-plate vurderes - de lengste finnes løspakket.) Ryggleie, sjekk rotasjonsutslag uskadet side, og gjennomlys uskadet håndledd for å kunne sammenligne ulnar varians. Test stabiliteten i uskadet DRUJ. Henrys volare tilgang mellom FCR (flexor carpi radialis) og a. radialis benyttes til radius (obs. ramus interosseus n. radialis i supinatormuskelen). Direkte tilgang til ulna, platen fortrinnsvis volart. Minst 6 kortikale tak i hvert hovedfragment. Man fikserer vanligvis den enkleste frakturen først, evt radius først siden det er enklest arbeidsforhold i ryggleie. Den anatomiske buen på radius kan være vanskelig å definere i feltet, spesielt ved uttalt kommunisjon i fraktur. Unngå fiksasjon av ulnafrakturen med ventral feilstilling.

 

Etter fullført fiksasjon av fraktur i ulna og radius skal rotasjon i underarm undersøkes. Den bør vanligvis være normal, dvs supinasjon ca 80 grader og pronasjon ca 80 grader. Rotasjon vurderes best med samtidig 90 grader fleksjon i albue. Man bør også vurdere stabilitet i DRUJ, samt lengde på ulna ifht radius. Sammenlign med uskadet side.

 

Radiologisk vurdering av rotasjon: Ved korrekt rotasjon skal coronoidprocess og ulnastyloid projiseres

størst på samme sidebilde. På radius skal bicepstuberkel og styloid projiseres størst på samme frontbilde (underarm i pronasjon).

Komplikasjoner 

  • Ved operasjon på proksimale radius er det risiko for dropphånd pga. skade på n. interosseus posterior. Ellers sees malunion, pseudartrose og innskrenket bevegelighet (rotasjon). Refraktur og nerveskade ved platefjerning.
  • Man bør være varsom med risikoaktivitet (ekstremsport, kampsport, full-kontakt idrett) de første 6 mnd for å minimere risiko for refraktur etter platefjerning.

Kontroll 

Konservativ behandling: Rtg. kontroll ved 1-2 uker og 6 uker.

Operativ behandling: Rtg. kontroll hos operatør hver 6. uke til tilheling.

Etterbehandling 

  • Operativ behandling: Aktive øvelser i håndledd og albue fra dag 1. Pasienten kan introdusere armen i ADL.
  • Prioriter å trene ROM med inntil 0,5 kg vekt inntil utslagene er tilfredsstillende.
  • Når radiologisk/klinisk tilheling og ønsket ROM oppnådd kan man øke belastningen, evt supplere med styrketrening.

Prognose 

De fleste frakturer etter platefiksasjon tilheler med godt resultat. Non-union er sjeldent (< 5%) og de fleste bevarer ROM og gripestyrke.

Referanser 

  1. Streubler PN and Grossman LS. Diaphyseal Fractures of the Radius and Ulna. In: Tornetta IP, Ricci WM, Ostrum RF, McQueen MM, McKee MD, Court-Brown CM, editors. Rockwood and Green's Fractures in Adults, 9e. Philadelphia: Wolters Kluwer; 2019. p. 1498-1560.
  2. Schulte LM, Meals CG, Neviaser RJ. Management of Adult Diaphyseal Both-bone Forearm Fractures. Journal of the American Society of Orthopaedic Surgeons. 2014;22:437-446.