Substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet

Full agonist

• Metadon (Metadon®): Administreres vanligvis som en drikkbar løsning. Effekten er doseavhengig. Kan gi sedasjon og dempning av respirasjonssenteret ved høye doser. Gunstig for pasienter med uro, agitasjon eller tendens til psykotiske reaksjoner.

Partiell agonist

• Buprenorfin: Vanligvis som resoribletter (Subutex®). Virkningen øker ikke med økt dosering utover et bestemt doseringsnivå.
• Sammenlignet med metadon: Mindre demping av respirasjonssenteret, mindre fare for dødelige overdoseringer, mindre abstinensfenomener ved seponering, mindre påvirkning av hjerterytmen, mindre påvirkning av kognitive funksjoner.
• Gunstig for pasienter med redusert kognitiv funksjon og pasienter med nedstemthet og passivitet.

Kombinasjon av partiell agonist og antagonist

• Buprenorfin med nalokson (Suboxone®): Naloksonkomponenten har ingen effekt peroralt, men blokkerer effekten av buprenorfin (se over) hvis injisert.

• Ved oppstart: Se retningslinje fra Helsedirektoratet.
• Vanlig vedlikeholdsdose av metadon (Metadon®) er 60-120 mg per døgn.
• Vanlig vedlikeholdsdose av buprenorfin (Subutex®) er 8-16 mg, og skal ikke overskride 24 mg i døgnet.
• Ved uteblivelse fra henting av legemiddel: Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet.

Se Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet

• Metadon: Eksempelvis respirasjonssvikt, progredierende søvnighet til stupor eller koma, miose, slapp muskulatur, kald og klam hud og enkelte ganger bradykardi og hypotensjon, apné, kardiovaskulær svikt, hjertestans og død.
• Buprenorfin: Eksempelvis somnolens, miose, hypotensjon, kvalme, oppkast og/eller taleforstyrrelser, åndedrettsdepresjon, respirasjonsstans og død.

Se Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet

• Hypersensitivitet, f.eks. anafylaxi
• Respirasjonsdepresjon
• Akutt obstruktiv luftveissykdom
• Obstruksjon i tarmsystem
• Gitt samtidig med MAO-hemmere eller gitt innen 2 uker etter avsluttet behandling med MAO-hemmere

Ved skifte av legemiddel bør allmennlegen samarbeide med spesialisthelsetjenesten, se Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet.