Urinveisinfeksjoner

• Urinveisinfeksjoner (UVI) er de vanligste bakterielle infeksjoner i sykehjem
• Forekomsten av asymptomatisk bakteriuri er høy blant sykehjemspasienter og skal ikke behandles
• Bruk av permanent kateter fører alltid til bakteriuri, ofte polymikrobiell – bruk bare kateter på god klinisk indikasjon og rekvirer kun urinstiks/dyrkning hos pasienter med symptomer på UVI
• Atypiske symptomer forekommer ved akutt UVI i sykehjem og gjør diagnostikken utfordrende

• Klassiske symptomer/funn
  • Nedre UVI
    • Dysuri, pollakissuri, økt vannlatingstrang, smerter over symfysen, makroskopisk hematuri
  • Øvre UVI (pyelonefritt)
    • Som nedre UVI +eventuelt feber, takykardi, flankesmerter, bankeømhet over nyrelosjer
• NB! Mange sykehjemspasienter har også i tillegg ofte symptomer på akutt funksjonssvikt
  • Urininkontinens/retensjon, delirium, fall/falltendens/redusert mobilitet, nærings-og væskevegring

• E.coli > andre gram negative tarmbakterier (Klebsiella, Proteus, etc.), enterokokker > stafylokokker, Pseudomonas aeruginosa

• CRP, eventuelt leukocytter med differensialtelling, andre blodprøver etter klinisk skjønn
• Urinstiks (nitritt og leukocytter) +urin dyrkning
  • Husk at
    • forekomsten av asymptomatisk bakteriuri er høy i sykehjem, spesielt hos dem med permanent urinkateter
    • leukocytturi ikke er ensbetydende med infeksjon
    • nitrittesten kan bli negativ dersom urinen ikke har stått i blæren lenge nok (< 4 timer), og dersom mikroben(e) ikke har evnen til å redusere nitrat til nitritt (f.eks. enterokokker)
  • Alltid prøvetaking på klinisk indikasjon
    • Grumsete urin og vond lukt er ikke indikasjon for urinundersøkelse
    • Indikasjon for prøvetaking skal som hovedregel stilles av lege
    • Bruk urinprøve-sjekkliste i GBD for å avgjøre om det er indikasjon for urinstiks/dyrking
  • Helst midstrøms eller SIK-prøve der dette lar seg gjennomføre. Mindre presis prøvetaking, som for eksempel «potteavsil», prøve rett fra kateterpose etc., har ingen hensikt
  • Prøve fra permanent kateter må tas korrekt og kun på god indikasjon. Om kateter har ligget inne lenger enn 14 dager, bør det skiftes før prøvetaking dersom mulig. Man kan også ta prøve fra proksimale del av kateter etter av dette har vært stengt av i cirka to timer
  • Hos sykehjemspasienter med mistenkt UVI skal dyrkning av urin alltid tilstrebes, med mindre prøvetaking er praktisk vanskelig eller uetisk, for eksempel ved alvorlig demens
  • Prøven transporteres på borsyreglass, fortrinnsvis med transporttid på < 48 timer. Om prøve tas for eksempel fredag ettermiddag eller i helg, kan borsyreprøve sendes mandag morgen, men må da oppbevares i kjøleskap fra prøvetaking til transport.
• Blæreskanning med tanke på eventuell resturin

Tabell 1. Antibiotikabehandling ved urinveisinfeksjon

*Tilstreb så smalspektret behandling som mulig, unngå unødig bruk av spesielt ciprofloksacin og kefalosporiner
**Ceftriakson kan eventuelt gis intramuskulært, blandet med lokal anestesi, egen prosedyre må følges

• Kan være aktuelt ved to UVI i løpet av 6 mnd. eller tre UVI i løpet av 12 mnd.
  • Østriol (Ovesterin®) vagitorier x 2 per uke
    • Førstevalg ved residiverende UVI hos kvinner i sykehjem
  • Metenaminhippurat (Hiprex®) 1 g x 2
    • Svak dokumentasjon, u-pH bør være < 5.5-6 for effekt. Ansees uvirksomt hos pasienter med permanent kateter, bør ikke brukes ved eGFR < 50 ml/min
  • Trimetoprim 100 mg x 1 eller Nitrofurantoin 50 mg x 1
    • Fordeler ved bruk må vurderes nøye mot risiko for bivirkninger og seleksjon av resistente bakterier
    • Unngå trimetoprim ved høy forekomst av trimetoprimresistente mikrober lokalt
    • Unngå Nitrofurantoin ved eGFR< 40 ml/min, obs. bivirkninger som lungefibrose og polynevropati
  • Tranebærsaft
    • Svak dokumentasjon, men kan eventuelt prøves
  • C-vitamin
    • Kan eventuelt brukes for å surgjøre urin ved bruk av metenaminhippurat, men effekt må kontrolleres med måling av u-pH