Urinveisinfeksjoner

Sist oppdatert: 21.05.2024
Utgiver: Bergen kommune
Versjon: 0.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

  • Urinveisinfeksjoner (UVI) er de vanligste bakterielle infeksjoner i sykehjem
  • Forekomsten av asymptomatisk bakteriuri er høy blant sykehjemspasienter og skal ikke behandles
  • Bruk av permanent kateter fører "alltid" til bakteriuri, av og til polymikrobiell – bruk bare urinkateter på god klinisk indikasjon og rekvirer kun urinstiks/dyrkning hos pasienter med symptomer på UVI
  • Atypiske symptomer forekommer ved akutt UVI i sykehjem og gjør diagnostikken utfordrende

Klinikk 

  • Klassiske symptomer/funn
    • Nedre UVI
      • Dysuri, pollakissuri, økt vannlatingstrang, smerter over symfysen, makroskopisk hematuri
    • Øvre UVI (pyelonefritt)
      • Som nedre UVI +eventuelt feber, takykardi, flankesmerter, bankeømhet over nyrelosjer
  • NB! Mange sykehjemspasienter har også i tillegg ofte symptomer på akutt funksjonssvikt
    • Urininkontinens/retensjon, delirium, fall/falltendens/redusert mobilitet, nærings-og væskevegring

Etiologi 

  • E.coli > andre gram negative tarmbakterier (Klebsiella, Proteus, etc.), enterokokker > stafylokokker, Pseudomonas aeruginosa

Diagnostikk 

  • CRP, eventuelt leukocytter med differensialtelling, andre blodprøver etter klinisk skjønn
  • Urinstiks (nitritt og leukocytter) +urin dyrkning
    • Husk at
      • forekomsten av asymptomatisk bakteriuri er høy i sykehjem, spesielt hos dem med permanent urinkateter
      • leukocytturi ikke er ensbetydende med infeksjon
      • nitrittesten kan bli negativ dersom urinen ikke har stått i blæren lenge nok (< 4 timer), og dersom mikroben(e) ikke har evnen til å redusere nitrat til nitritt (f.eks. enterokokker)
    • Alltid prøvetaking på klinisk indikasjon
      • Grumsete urin og vond lukt er ikke indikasjon for urinundersøkelse
      • Indikasjon for prøvetaking skal som hovedregel stilles av lege
      • Bruk urinprøve-sjekkliste i GBD for å avgjøre om det er indikasjon for urinstiks/dyrking
    • Helst midstrøms eller SIK-prøve der dette lar seg gjennomføre. Mindre presis prøvetaking, som for eksempel prøve fra urin på bekken, prøve rett fra kateterpose etc., har ingen hensikt
    • Prøve fra permanent kateter må tas korrekt og kun på god indikasjon. Om kateter har ligget inne lenger enn 14 dager, bør det skiftes før prøvetaking dersom mulig. Man kan også ta prøve fra proksimale del av kateter etter av dette har vært stengt av i 1-2 timer
    • Hos sykehjemspasienter med mistenkt UVI skal dyrkning av urin alltid tilstrebes, med mindre prøvetaking er praktisk vanskelig eller uetisk, for eksempel ved alvorlig demens
    • Prøven transporteres på borsyreglass, fortrinnsvis med transporttid på < 48 timer. Om prøve tas for eksempel fredag ettermiddag eller i helg, kan borsyreprøve sendes mandag morgen, men må da oppbevares i kjøleskap fra prøvetaking til transport.
  • Blæreskanning med tanke på eventuell resturin

Antibiotikabehandling 

Tabell 1. Antibiotikabehandling ved urinveisinfeksjon

Indikasjon Medikamenter* Dosering Varighet Kommentarer
Nedre UVI Pivmecillinam (Selexid ®) po.
eller
Nitrofurantoin (Furadantin®) po.
eller
Trimetoprim po.
200 mg x 3

50 mg x 3

160 mg x 2

Kvinner: 3-5 dager

 

Menn:

3-7 dager

  • Likeverdige alternativer
  • Amoksicillin 250 mg x 3 kan eventuelt anvendes utfra resistensbestemmelse
  • Unngå Nitrofurantoin ved eGFR < 40.
Øvre UVI, moderate symptomer Pivmecillinam po/iv
eller
Trimetoprim-sulfa (TMP-SMX) (Bactrim®) po.
400 mg x 3

2 tbl x 2
7-14 dager
  • Vær forsiktig med TMP-STX ved nyresvikt og/eller hyperkalemi
  • Amoksicillin er førstevalg ved enterokokkinfeksjon, men har usikker klinisk effekt ved øvre UVI forårsaket av gram negative tarmbakterier.Kan eventuelt forsøkes i dose 500 mg x 3 etter resistensbestemmelse og ved manglende alternativer
  • Menn, spesielt dem med prostatahyperplasi, bør ofte behandles lenger enn kvinner, og fortrinnsvis med TMP-SMX dersom mulig, slik at god penetrasjon til prostatavev- og sekret sikres
Øvre UVI, betydelige symptomer Cefuroksim (Zinacef®) iv.
eller
Cefotaksim iv.
eller
Ceftriakson iv./im **
eller
Ciprofloksacin (Ciproxin®) po.

750 mg

x 3


1 g x 3

1 g x 1

 

500 mg x 2

7-14 dager
  • Innleggelse i sykehus må vurderes, men mange kan behandles i ressurssterke sykehjem
  • Vurder tillegg av ampicillin 1 g x 4 iv for også å dekke mot enterokokker
  • Overgang til peroral behandling etter resistensbestemmelse så snart klinikken tillater det
  • Menn, spesielt dem med prostatahyperplasi, bør ofte behandles lenger enn kvinner
Urosepsis, innleggelse ikke hensiktsmessig

Ampicillin iv.
+
Ciprofloksacin po.

 

 

1-2 g x 4

500 mg x 2

 

7-14 dager
  • Ciprofloksacin absorberes meget godt ved peroral adm. Kan eventuelt gis iv. initialt; 400 mg x 2-3. Obs bivirkninger fra CNS og aneurismeruptur/aortadisseksjon
  • Ampicillin gis for enterkokkdekning
  • Menn, spesielt dem med prostatahyperplasi, bør ofte behandles lenger enn kvinner
UVI med multiresistente tarmbakterier, der verken mecillinam, kefalosporiner, kinoloner eller TMP-STX kan brukes Ertapenem iv. 1 g x 1 7-14 dager
  • Ertapenem virker ikke mot Pseudomonas spp.
  • Må bestilles inn ved indikasjon; diskuter alltid eventuelt bruk med erfaren kollega eller infeksjonsmedisiner

*Tilstreb så smalspektret behandling som mulig, unngå unødig bruk av spesielt ciprofloksacin og kefalosporiner
**Ceftriakson kan eventuelt gis intramuskulært, blandet med lokal anestesi, egen prosedyre må følges

Profylakse 

  • Kan være aktuelt ved to UVI i løpet av 6 mnd. eller tre UVI i løpet av 12 mnd.
    • Østriol (Ovesterin®) vagitorier x 2 per uke
      • Førstevalg ved residiverende UVI hos kvinner i sykehjem
    • Metenaminhippurat (Hiprex®) 1 g x 2
      • Svak dokumentasjon, u-pH bør være < 5.5-6 for effekt. Ansees uvirksomt hos pasienter med permanent kateter, bør ikke brukes ved eGFR < 50 ml/min
    • Trimetoprim 100 mg x 1 eller Nitrofurantoin 50 mg x 1
      • Fordeler ved bruk må vurderes nøye mot risiko for bivirkninger og seleksjon av resistente bakterier
      • Unngå trimetoprim ved høy forekomst av trimetoprimresistente mikrober lokalt
      • Unngå Nitrofurantoin ved eGFR< 40 ml/min, obs. bivirkninger som lungefibrose og polynevropati
    • Tranebærsaft
      • Svak dokumentasjon, men kan eventuelt prøves
    • C-vitamin
      • Kan eventuelt brukes for å surgjøre urin ved bruk av metenaminhippurat, men effekt må kontrolleres med måling av u-pH