• Vi anbefaler at pasienten, etter 20. svangerskapsuke, eller når fundus er i nivå med navlen, leires i 15–20 graders skrått venstre sideleie (alternativt skråpute under høyre hofte) på operasjonsbordet, når pasienten skal ligge i ryggleie.
• Vi anbefaler generelt at det gjøres målrettet infiltrasjon av lokalanestetika i relevante strukturer i sårflatene ved all kirurgi hos gravide.
• Vi anbefaler at ropivakain foretrekkes ved bruk av større doser (> 1 mg/kg idealvekt) fremfor bupivakain pga av lavere kardiotoksisitet.

Valg av lokalanestetika

Lang erfaring med lidokain tilsier lite problemer eller risiko ved bruk av medikamentet til infiltrasjon, blokader eller iv-dosering hos gravide. Tilsvarende gjelder for lokal bruk av bupivakain og ropivakain til infiltrasjon. Ved asfyktisk og/eller acidotisk foster, ved truende fødsel eller forløsning, kan lokalanestesi, særlig gjeldende for bupivakain, foreligge i større konsentrasjoner hos et acidotisk foster (trapping).

Nevroaxialanestesi

Ved graviditet vil fordelingsvolumet for lokalanestetika spinalt og epiduralt være redusert med opptil 20–30 % allerede ved slutten av første trimester. Økt nivå av progestron bidrar også til økt neural følsomhet for lokal anestetika.

Vi anbefaler at dose reduseres tilsvarende i forhold til ikke-gravide pasienter.

Hos pasienter som får spinal bedøvelse ansees tilsats av fentanyl (10–20 mikrog) eller morfin (inntil 100 mikrog) eller sufentanil (4-5 microg) som trygt og vel etablert.

Nerveblokader

Vi anbefaler generelt å benytte nerveblokader for å begrense bruk av opioider postoperativt hos gravide. TAP eller QL blokk kan benyttes hos gravide.

Totaldoser og risiko for generell toksisitet

Anbefalinger vedrørende lokalanestestika maksimaldoser gjelder som for andre pasienter. Anbefalte maksimaldoser av lokalanestetika for ikke-gravide, se LAST (Local Anesthesia Systemic Toxicity)

Vi anbefaler at man regner ut fra idealvekt i ikke-gravid tilstand og legger seg 10–20 % under anbefalte maksimal doser for ikke-gravide.