metodebok.no  Allmennmedisin
/
 

Infeksjon

Clostridium difficile kolitt

Sist oppdatert: 22.03.2018
Mer informasjon
Utgiver: Asker og Bærum legevakt
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

  • C. difficile finnes i to hovedformer, en toksinproduserende patogen og en ikke-toksinproduserende apatogen form.
  • C. difficile er antatt å være utløsende årsak til 20-30% av alle antibiotikaassosierte diaréer med stigende andel jo alvorligere diaréen er.
  • Spesielt langvarig bruk av klindamycin, cefalosporiner og ampicillin er assosiert med superinfeksjon med C. difficile.
  • Bakterien kan også produsere et enterotoksin som vanligvis gir vandige diaréer.

Smitte 

  • Bakterien kan overleve i lang tid på gjenstander i et sykehusmiljø, og helsepersonell kan være bærere av bakterien på hendene. Bakterien kan ved kontaktsmitte overføres til andre pasienter.
  • Kolitt med diaré vil vanligvis debutere 4-8 dager etter påbegynt antibiotikakur, men kan også debutere så sent som 6-8 uker etter avsluttet antibiotikabehandling.

Klinikk 

  • Vanligvis mild og kortvarig diaré som går tilbake etter avsluttet antibiotikakur.
  • Enkelte kan gjennom flere år ha kronisk residiverende diaré.
  • Ved kolitt svært kraftig vannaktig, ofte blodig diaré med høy feber.

Tiltak 

  • Seponering av antibiotika vil i de fleste tilfellene være tilstrekkelig.
  • Ved mer alvorlige diarétilstander (over 10 tømninger/d) og hos medtatte pasienter symptomatisk behandling + Metronidazol 500 mg x 3 i 10 dager.
  • Ved første residiv: samme behandling. Ved andre residiv: vankomycin.

Akutt innleggelse på sykehus 

  • Pasienter med kraftige symptomer
  • Alvorlig medtatte pasienter
  • Pasienter med sykdomsresidiv skal alltid konfereres

Referanser 

  1. Legevakthåndboken
  2. Allmennmedisin, Hunskår, 2003
  3. BMJ: Best Practice.

Personvernerklæring Ansvarsfordeling Redaktører og forfattere Om metodebok.no
App Store
Google Play