Respiratorbehandling

Ved Medisinsk intensiv og overvåkning (MIO) benyttes Hamilton C6 respirator. Respiratorbehandling med intubering vurderes hvis man ikke kan benytte maskebehandling, eller har manglende effekt av slik behandling. Prognosen er bedre hvis respiratorbehandlingen kommer i gang før respirasjons-/sirkulasjonskollaps. Respiratorbehandling med tube må være så kort som mulig og avvenning må planlegges fra start.

• Utslitt, urolig, somnolent eller bevisstløs pasient
• Puls >140
• pH < 7,15-7,20 (som ikke kan heves på annen måte)
• Økende hyperkapni (pCO2 > 8-10)
• Hypoksi (pO2 < 6 kPa, SaO2 < 80 %, PaO2/FiO2 ratio < 26 kPa)

Individuell vurdering. Noen momenter:

• Alvorlig sykdom med kort forventet levetid (uhelbredelig cancer, intraktabel hjertesvikt)
• KOLS:
  1. Funksjonsklasse (III)-IV
  2. FEV1 < 0,6-0,8 liter (< 20 % i vanlig tilstand)
  3. Alvorlig respirasjonssvikt type II
  4. Tidligere vanskelig avvenning
  5. Ingen klar utløsende faktor (pneumoni, el.)

• Pasientens opplevde livskvalitet og ønske
• Høy alder ( >80 år øker dødelighet betydelig, sees i sammenheng med øvrige faktorer)

Hamilton C6 har en rekke ventilasjonsmodus. Vi benytter vanligvis:

a. DuoPAP (=BiPAP)

Maskinstyrt trykkontrollert ventilasjon, med forhåndsinnstilt minimumsfrekvens. Benyttes som regel ved oppstart. Pasienten kan i tillegg puste spontant og kan trigges både i inspirasjon og ekspirajon. Vanligvis legges det til trykkstøtte (∆Psupp), som støtter egenrespirasjon. (De forhåndsinnstilte ventilasjonene synkroniseres av maskinen med både inspiratoriske og ekspiratoriske forsøk på egenrespirasjon. Dette sikrer at innstilt minimumsfrekvens holdes)

b. Spontan

Spontan respirasjon kan bli kontinuerlig trigget med eller uten trykkstøtte. Har backup funksjon dersom pasienten slutter å puste. Benyttes når pasienten begynner å trekke selv, gradvis nedtrapping av trykkstøtte til ren CPAP. Kan også benyttes ved maskeventilasjon – det er eget NIV-modus).

c. ASV (Adaptive Support Ventilation)

Kontinuerlig justering pust til pust, respirasjonsfrekvens, tidalvolum og inspirasjonstid avhengig av pasientens lungemekanikk og egenrespirasjon

d. APRV (Airway pressure release ventilation)

Kan benyttes ved hypoksi med atlektaser. Trykkontrollert, maskintrigget, med spontan respirasjon på øvre trykk (Phøy). Lang tid med øvre trykk (Thøy) og korte intervallet hvor trykket slippes ned (Tlav). Pasienten bør sederes fordi det er ubehagelig. Formålet er å oppnå et høyt mean-trykk som rekrutterer lungene uten å bruke høye topptrykk. Kontraindisert ved astma bronkiale og alvorlig KOLS.

• Høy FiO2 ( >0,6) utover 1-2 døgn bør unngås. Tiltak:
  1. Optimalisere ventilasjon
  2. PEEP økes?
  3. Recruitment manøver
  4. Øke inspirasjonstid (I:E ratio = 1:1)
  5. Permissiv hyperkapni (pH 7,20-7,35)
  6. Bukleie
• Forsiktig med inspirasjonstrykk over 30-35 cmH2O.
• Regelmessig stell og suging av tube
• Aktiv fukting
• Vurdere trakeostomi dersom vanskelig avvenning eller langvarig respiratorbehandling ( >1uke)
• Snarest mulig ekstubering

Vi benytter vanligvis Rapifen + Propofol for at sedasjonen skal bli tilpasset den enkelte pasient og så kortvarig som mulig. Midazolam benyttes ved hjertestans og kardiovaskulær ustabile.

Pasienten bør før ekstubering klare seg med:

• FiO2 < 0,35
• PEEP ≤ 5 cm H2O
• Trykkstøtte over PEEP < 8 cm H2O
• Bedring av røntgen thoraks.
• Kan beskytte luftveiene
• God hostekraft
• Samarbeider rimelig

Bør vanligvis skje tidlig på dagtid. Pasient og pårørende skal være godt informert og motivert, også om muligheten for reintubering.

Intuberingsutstyr og medikamenter må være tilgjengelig på rommet.

Før ekstubering suges tube, munn og svelg. Tuben fjernes gjerne med nytt sugekateter inne.