Malariautstryk

Malaria forårsakes av parasitter av plasmodiumslekten som overføres til mennesket via hunnmyggen av arten Anopheles. Man kjenner i dag til fem ulike plasmodiumarter som kan gi malaria hos menneske: P. falciparum, P. ovale, P. vivax, P. malariae og P. knowlesi. Se forøvrig Malaria mikroskopi.

Malariaparasittens livssyklus er kompleks og involverer to ulike verter: mygg og menneske (se figuren under). Hos malariainfisert mygg inneholder spyttet parasitter i form av sporozoitter og disse overføres mennesket når myggen suger blod . Sporozoittene følger så blodet til leveren hvor de infiserer leverceller . Her foregår den første ukjønnede formeringen: Malariaparasittens cellekjerne deler seg i flere omganger og resulterer i en flerkjernet schizont . Når de infiserte levercellene sprekker, tømmes merozoitter i blodet . Merozoittene infiserer så erytrocyttene hvor de modnes til trofozoitter (ringformer) og gjennomgår nok en ukjønnet formering til schizonter som gir opphav til nye merozoitter. De infiserte erytrocyttene sprekker og frisetter merozoitter som infiserer andre erytrocytter og ev. leverceller. Syklusen i blodcellene tar ca. 24–72 timer avhengig av plasmodiumart. Noen av merozoittene differensieres i erytrocyttene til hun- og hangametocytter (makro- og mikrogametocytter) i stedet for å gjennomgå ukjønnet formering, og denne differensieringen tar betydelig lenger tid (10–12 dager for P. falciparum). Gameto­cyttene kan i neste omgang suges opp av mygg hvor det skjer en kjønnet formering i det fertilisering skjer i myggens tarmsystem. Resultatet er en mengde sporozoitter som migrerer til myggens spyttkjertler hvor de kan oppholde seg i lang tid før de ev. overføres til en ny vert.

Illustrasjon hentet fra https://www.cdc.gov/malaria/about/biology/index.html.

Mistanke om malaria.

Pasientforberedelser

Ingen.

Prøvetakingsrutiner

EDTA-blod, 2 mL. Utstrykene bør lages innen 2 timer etter prøvetaking. Tykk og tynn dråpe vurderes av rekvirerende lege hos inneliggende pasienter.

Ved mikroskopering av et vanlig May-Grünwald-Giemsa-farget blodutstryk (”tynndråpe”) kan en vurdere grad av parasittemi i tillegg til hvilken plasmodiumart det dreier seg om ut fra bedømmelse av plasmodienes ulike stadier (P. malariae og P. knowlesi kan vanskelig skilles visuelt). Ved lavgradig parasittemi kan det være lettere å se parasitter i et ”tykkdråpe”-preparat i det en da oppkonsentrerer parasittene ved å lage et tykkere preparat hvor erytrocyttene lyseres, mens parasittene og leukocyttene beholder formen.

Illustrasjon fra: Diggs LV, Sturm D, Bell A. The Morphology of Human Blood Cells. Fifth edition. Abbott Laboratories; 1985. Gjengitt med tillatelse.

Feilkilder

Lavgradig parasittemi. Prøve tatt på tidspunkt med parasittfattige erytrocytter (parasittemien er syklisk, så blodprøver bør tas med jevne mellomrom, gjerne under feberepisoder for å øke sjansen for å oppdage parasittene). For lang tid fra blodprøvetaking til laging av utstryk. Malaria­parasittens ringformer kan forveksles med Babesia spp. (sistnevnte kan imidlertid forekomme ekstracellulært, de har ikke pigment, ei heller schizonter eller gametocytter, men strukturer som likner malteserkors kan forekomme).