Protein S antigen (fritt)

Arvelig mangel/dysfunksjon på protein S: Indikasjoner for laboratorieutredning med tanke på arvelig økt risiko for trombose (trombofili) er omdiskutert, og indikasjonene under er forenklet og basert på forslag fra ulike anbefalinger. Som hovedregel gjelder at testing kun er indisert dersom resultatet vil kunne påvirke behandlingsvalget. De vanligste indikasjoner er:

Diagnostisk testing

Venøs tromboembolisme før 40 års alder, residiverende venøs tromboembolisme eller venøs tromboembolisme med uvanlig lokalisasjon. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig å analysere både protein S og de andre arvelige defektene (antitrombin, protein C, aktivert protein C-resistens (eller faktor V Leiden-mutasjon) og protrombinmutasjonen), og i tillegg ervervede defekter (lupus-antikoagulant, antistoff mot kardiolipin og beta2 glykoprotein I). Ved påvisning av flere defekter samtidig vil risiko for venøs tromboembolisme øke betraktelig. Protein S bør analyseres ved hudnekrose under warfarinbehandling.

Prediktiv testing

Kontroversielt, men det kan være aktuelt å teste asymptomatiske personer (personer som ikke har hatt venøs tromboembolisme) dersom det er økt hyppighet av venøs tromboembolisme hos unge (< 40 år) i slekten. Dette er mest aktuelt dersom det kan settes i verk tiltak (f.eks. profylakse i risikosituasjoner) for å hindre venøs tromboembolisme hos den asymptomatiske personen. Prediktiv testing er mest aktuelt ved forekomst av alvorlige arvelige trombofilitilstander (mangel/dysfunksjon på antitrombin, protein C eller protein S) i familien, eller ved homozygoti for faktor V Leiden eller protrombinmutasjonen hos søsken. Ved prediktiv testing skal genetisk veiledning gis (se Bioteknologiloven).

Prediktiv testing av barn

Skal som hovedregel ikke utføres hos asymptomatiske (se Bioteknologiloven).

Feilbruk

Uselektert screening av asymptomatiske (personer som ikke har hatt en tromboembolisk hendelse) f.eks. før oppstart av p-piller eller i risikosituasjoner (f.eks. i forbindelse med kirurgi) er ikke indisert. Det er ikke evidens for at utredning av mangel/dysfunksjon på protein S eller andre arvelige trombofilitester skal utføres etter arterielle hendelser (hjerteinfarkt, hjerneslag), selv om det er studier som har funnet en assosiasjon mellom arterielle hendelser og arvelig trombofili. Unntak kan være hos unge pasienter og ved sannsynlig venøst utgangspunkt (f.eks. åpenstående foramen ovale). Det er heller ikke evidens for familieutredning med hensyn på arvelig trombofili dersom det er opphopning av arteriell tromboembolisk sykdom i slekten.

Kvinner og menn: > 65 IU/dL

Nyfødte (< 6 mnd) har lavere fritt protein S enn voksne.

Hemostaseanalyser - rekvisisjon til Seksjon for hemostase og trombose - MBK-RH

Citratplasma

Citrat-rør

Citratglassene må fylles til streken. Bland godt. Sentrifugeres i romtemp. innen 1 time på minst 2500 g (g =RCF) i minst 15 min. Plasma avpipetteres umiddelbart, la det være igjen ca. 0,5 cm plasma over blodlegemene, og overføres til 3 stk. tomme plastrør (dvs. ingen antikoagulantia i rørene).

Ved utredning av økt trombosetendens: 3 x 3 mL rør.

Prøveglass til spesialkoagulasjon skal IKKE sendes i rørpost.

Holdbarhet i plasma ved romtemperatur: 48 t. Plasma kan fryses og sendes på tørris.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for hemostase og trombose, Rikshospitalet.

Forventet svartid er ca. 7 dager.

Se Variasjonskoeffisient for analyser i MBK.

Protein S er et vitamin K-avhengig plasmaprotein som produseres i leveren og er en kofaktor til aktivert protein C i den proteolytiske inaktivering av aktivert koagulasjonsfaktor V og VIII. Protein S finnes fritt i plasma (full antikoagulant aktivitet) og bundet til C4-bindingsprotein (begrenset antikoagulant aktivitet). En arvelig mangel/dysfunksjon av protein S vil kunne øke risikoen for tromboemboliske hendelser.

Arvelig mangel/dysfunksjon:

Arvelig protein S-mangel er en autosomal dominant sykdom som skyldes mutasjon i PROS-1 genet. Protein S-mangel er tilstede hos 1 % til 13 % av pasienter med venøs tromboembolisme (VTE) avhengig av studiepopulasjon og inklusjons-/eksklusjonskriterier og er rapportert til å resultere i en 30 ganger økt relativ risiko for førstegangs VTE sammenlignet med pasienter uten arvelig trombofili. Homozygot protein S-mangel er en svært alvorlig tilstand og kan hos nyfødte gi purpura fulminans og livstruende generaliserte tromboser.

Kun lave verdier har kjent klinisk betydning og kan sees ved arvelig eller ervervet mangel/dysfunksjon på protein S.

Arvelig:

Heterozygot mangel gir redusert fritt protein S i varierende grad avhengig av type mutasjon, men som regel i området 35 IU/dL til 60 IU/dL.

Redusert verdi må alltid kontrolleres i ny prøve etter minst 4 uker for bekreftelse og ervervede tilstander må utelukkes.

Ervervet:

En rekke ervervede kliniske tilstander kan føre til redusert fritt protein S. Dette inkluderer: økt forbruk (trombose, kirurgi, disseminert intravaskulær koagulasjon); redusert syntese (leversykdom, vitamin K-mangel, warfarinbehandling og redusert produksjon hos nyfødte); og redistribuering av fri og bundet PS (kronisk betennelse, akuttfasereaksjoner, orale prevensjonsmidler, østrogenerstatningsterapi og graviditet). Hos gravide synker konsentrasjonen gradvis utover i svangerskapet og prøve bør tas minst 12 uker etter avsluttet svangerskap.

Vi måler fritt protein S antigen ved en turbidimetrisk målemetode. Kontakt laboratoriet ved behov for ytterligere informasjon.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi (brukerhandboken.no)