• Vi anbefaler at pasienten, etter 20. svangerskapsuke, eller når fundus er i nivå med navlen, leires i 15–20 graders skrått venstre sideleie (alternativt skråpute under høyre hofte) på operasjonsbordet, når pasienten skal ligge i ryggleie.
• Vi anbefaler at sikring av luftveier hos fastende gravide gjøres etter samme prinsipper som hos ikke-gravide.
• Vi anbefaler at man i valg mellom maske, larynxmaske og endotrakeal intubasjon hos fastende pasient tar hensyn til symptomer på refluks, forventede luftveistrykk og varighet av inngrepet.     
• Vi foreslår å dosere startdoser ut fra aktuell totalvekt, med individuell vurdering ved betydelig overvekt. (se BMI-kapittel)
• Vi anbefaler å benytte monitorering av nevromuskulær blokade (eks TOF) og EEG basert overvåking av anestesidybde (eks BIS) ved generell anestesi hos gravide.
• Vi foreslår å bruke sugammadex dersom alternativ reversering av nevromuskulær blokade vil forlenge eksponering for anestesimidler. 

Spesielle hensyn bør vurderes individuelt i økende grad utover i svangerskapet vedrørende detaljer knyttet til gjennomføring av generell anestesi.

Luftveier, respirasjon

• Vi anbefaler å vurdere risiko for vanskelig intubasjon, bruke kort skaft på laryngoskop og ha lav terskel for bruk av videolaryngoskop.
• Vi anbefaler å vurdere bruk av maske versus larynxmaske eller endotracheal tube ut fra vanlige kriterier for ikke-gravide, samt ha god beredskap og lav terskel for å skifte metode.
• Vi anbefaler å gjennomføre adekvat preoksygenering, med tett maske og PEEP ventil ved stor pasient og/eller forventede vansker med å sikre luftveiene.
• Vi anbefaler å benytte FiO₂ på minst 50 % under generell anestesi i siste trimester.
• Vi anbefaler å styre mot endetidal PCO2 mellom 4.0 og 4.5 per-operativt.

I siste trimester vil luftveistrykk ved overtrykksventilasjon være øket. Dette kan øke risikoen for lekkasje ved bruk av larynxmaske.

Sirkulasjon

• Vi anbefaler å anlegge skråleie eller skråpute etter 20. svangerskapsuke.
• Vi anbefaler å ha vasopressor umiddelbart tilgjengelig.

Medikamenter og medikamentdosering

• Gravide har økt kroppsvekt i forhold til høyde, de har økt mengde (dvs. totalt og fraksjon) vann og fett i kroppen. Det økte hjerte minuttvolumet gir økt total-clearance i lever og nyrer for medikamentnedbrytning.
• MAC for potente inhalasjonsanestetika er redusert med opptil 30 % under svangerskap, og disse midlene gir redusert tonus i uterus muskulaturen. Endret følsomhet og farmakokinetikk for intravenøse midler kan medføre behov endret dosering på individuelt grunnlag.
• Vi foreslår å dosere startdoser ut fra aktuell totalvekt, med individuell vurdering ved betydelig overvekt.
• Vi anbefaler å benytte monitorering av nevromuskulære blokkere samt EEG basert overvåking av anestesi-effekt ved generell anestesi hos gravide.
• Vi anbefaler at ketamin brukes i situasjoner med betydelig blødning eller hypovolemi.
• Ved ketamindoser over 1,5–2,0 mg/kg, er det observert økning i maternelt blodtrykk og uterin tonus. Ketamin passerer placenta i stor grad og respirasjonsdepresjon ved påfølgende fødsel etter høy dose er observert. Disse forholdene er likevel underordnet hensynet til adekvat sirkulasjon ved hypovolemi og generell anestesi.
• Vi anbefaler å ikke benytte deksmedetomidin til gravide da det foreløpig er lite undersøkt humant hos gravide. Dyrestudier har ikke vist økt tendens til misdannelser, men redusert vekt av foster har vært påvist.