90 % av den voksne norske befolkningen drikker alkohol. Omsetningen av alkohol per innbygger >15 år i Norge økte med ca. 45% i perioden 1994 – 2008, men har hatt en liten nedgang fra 2008 til og med 2015, mens tallene fra 2016 viser en liten økning. Omsetningen i 2016 tilsvarer 6,00 liter (ren alkohol kjøpt i Norge). Dette nivået holdt seg stabilt til 2019, men i forbindelse med Covid-19 pandemien økte omsetningen brått til 7,23 i 2020, og en ytterligere økning til 7,44 liter i 2021. I 2022 så vi en reduksjon til 6,64 liter. Foreløpige tall for 2023 tyder på en videre, men svakere reduksjon. Omsetningen av brennevin og øl har gått noe ned i perioden 2009 - 2019, mens omsetningen av vin har vært nokså stabil i samme periode. Omsetningen av alkohol i Norge er blant de laveste i Europa. Det synes som om bruken av alkohol har økt i den eldre del av befolkningen og blant voksne kvinner, mens en ser klar reduksjon blant ungdom. En regner at ca. 4% av befolkningen er alkoholavhengige, mens ytterligere 5-7% har diagnosen «skadelig bruk»

Det er store metodiske vanskeligheter med å beregne omfanget av injiserende bruk av narkotika, og det er derfor bare mulig å operere med estimater. Ifølge Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) økte antall injiserende brukere i Norge sannsynligvis fram til 2001, mens det falt inntil 2003 og deretter flatet ut. Per 2009 er antall injiserende brukere beregnet til å være mellom 8800 og 12500. Kvinneandelen er synkende og ligger i dag på 25-30 prosent. Personer med innvandrerbakgrunn fra Asia eller Afrika ser generelt ut til å ha lavere rusmiddelbruk enn etnisk norske og vestlige innvandrere.

Undersøkelser gjort av SIRUS viser at heroin er det vanligste narkotiske stoffet blant personer med alvorlig ruslidelse i Norge. Amfetaminer er også hyppig brukt, mens bruk av kokain er sjelden. Bruk av flere stoffer er vanlig. Røyking av heroin er blitt mer vanlig de siste årene. I perioden 1996 til 2007 døde nesten 3 100 personer som følge av overdose. Siden 2006 er det i Norge registrert ca. 250 dødsfall per år med «narkotikabruk som underliggende årsak» (SIRUS). SSB (Statistisk sentralbyrå) oppgir tall for «forgiftning av narkotika og dysleptica» til 150 - 200 i samme periode. Tallet for 2012 var 153.

I spørreundersøkelser fra 2000-tallet opplyser 0,5-1 prosent av befolkningen at de har brukt heroin. I 2006 var det anslått cirka 8000 brukere som injiserer heroin, sammenliknet med cirka 12 000 slike brukere i 2001.

Cannabis er det mest brukte illegale narkotiske stoffet i Norge. Bruken har gått i bølger, og var lenge stabil på 1970- og 1980-tallet. I løpet av 1990-tallet økte cannabis-bruken markert både i Norge og resten av Europa. Rundt tusenårsskiftet viste undersøkelser at en stor andel av europeisk ungdom hadde røykt cannabis. I de fleste europeiske land har det fra 2003 vært en nedadgående trend i cannabisbruken, både blant ungdom og generelt i befolkningen.

Cannabis er sammen med metamfetamin og amfetamin det hyppigst påviste illegale stoffet hos bilførere som er mistenkt for påvirket kjøring. I 2009 ble det påvist THC i nesten 30 prosent av prøvene som ble tatt av bilførere som var mistenkt for kjøring i påvirket tilstand.

Cannabis er det stoffet som det gjøres flest beslag av - både i Norge og på verdensbasis. I 2009 var det i Norge mer enn 11 000 beslag, med et totalt kvantum på 2,5 tonn. I løpet av siste halvdel av 1990-tallet og fram til tusenårsskiftet ble antall årlig cannabisbeslag mer enn doblet. Fra 2001 til 2009 har antall årlige beslag vært på samme nivå.

Ettersom bruken av syntetiske cannabinoider er et forholdsvis nytt fenomen, finnes det ikke mange studier av hvor utbredt bruken er. I Norge ble syntetisk cannabinoider første gang beslaglagt i desember 2009 og siden den gang har antallet beslag økt betraktelig. I 2012 ble det registrert 262 saker med til sammen 5,9 kg pulver av syntetiske cannabinoider Mengdene som er beslaglagt kan virke relativt beskjedne, men beslaget i 2012 tilsvarte trolig mer enn 750 kilo organisk cannabis. Beslagene av de syntetiske cannabinoidene tilsvarer således trolig mellom 35 og 50 prosent av de beslaglagte mengdene av hasj og marihuana. I 2012 ble det beslaglagt syntetiske cannabinoider i alle landets fylker.

I Norge ble blodprøver fra et utvalg av bilførere som var mistenkte for ruspåvirket kjøring i perioden 2011-2012 analysert for 18 typer av syntetiske cannabinoider. Folkehelseinstituttet fant at av totalt ble 726 prøver, testet 2,2% positivt for en eller flere av de syntetiske cannabinoidene.

Statistikk fra Reseptregisteret viser at det særlig er de benzodiazepinliknende sovemidlene zopiclon og zolpidem som har økt i forskrivning de seneste ti år, mens foreskrivning av andre benzodiazepiner heller har gått noe ned. Det antas at den største andelen av det totale benzodiazepinforbruket skyldes reseptforskrivning, mens blant rusavhengige brukes mest illegalt produserte/ smuglede benzodiazepinpreparater. Antall beslag av benzodiazepiner øker noe, selv om de ikke er like høye som tidlig på 2000-tallet. Diazepam ser ut til å være mest vanlig i beslag, deretter følger klonazepam som nummer to. I rusmiljøet ser det imidlertid ut til at klonazepam er det mest utbredt. Den legale omsetningen av slike legemidler har siden 2011 gått noe ned, sannsynligvis har dette sammenheng med nye helsekrav i førerkortforskriften.

Siden 1980-årene har bruk av kokain som rusmiddel økt kraftig i USA. Mens kokain tidligere var mest utbredt i øvre samfunnslag, har bruken nå spredt seg også til lavere sosiale lag. Beslagene av kokain i Norge har vært stigende de siste årene, men amfetamin utgjør fremdeles en betydelig større andel av politiets beslag enn kokain. I 2007 utgjorde kokainbeslagene 3,7 prosent av det totale beslaget av narkotiske stoffer.

Undersøkelser blant unge mellom 15 og 20 år i Norge viser at omtrent 2 prosent har prøvd kokain. I Oslo er tallet fire prosent ifølge tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i 2008. Trolig foregår en betydelig del av kokainbruken i lukkede miljøer. Det kan derfor være mørketall som ikke fanges opp av undersøkelser og beslag.

Illegal bruk av amfetamin i Norge økte kraftig på 1990-tallet. I en undersøkelse oppga om lag 2-2,5 prosent av ungdom mellom 15 og 20 år i Norge at de hadde prøvd amfetamin i 2008. Blant unge voksne (21-30 år) i Norge økte andelen som oppga at de noen gang hadde brukt amfetamin i perioden 1998-2006.

Antall beslag og den beslaglagte mengden amfetamin og metamfetamin har også økt de siste ti årene. Andelen av metamfetaminbeslag er tredoblet på fire år, og for første gang var både mengde og antall beslag av metamfetamin større enn for amfetamin i 2009. Beslag gjøres over hele landet.

Mesteparten av det illegale amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som produseres i Europa, særlig i Nederland, Belgia, Polen og Estland. I ren form er det et hvitt pulver. Illegale kvaliteter er ofte gulaktige, fuktige og illeluktende. Metamfetamin har tradisjonelt blitt produsert i Asia og USA.

Disse stoffene har aldri hatt noen stor utbredelse i Norge. Spiss fleinsopp vokser i Norge, og i forskriftene til narkotikalovgivningen heter det at: «Innførsel, besittelse og oppbevaring av spiss fleinsopp, når stoffet brukes som rusmiddel, er ulovlig i Norge». Spiss fleinsopp har forøvrig flere giftige dobbeltgjengere.

Beslagstallene for LSD og spiss fleinsopp de siste årene tyder på at bruken er begrenset. Under én prosent av ungdom mellom 15-20 år i Norge oppgir å ha brukt LSD noen gang. Siden spiss fleinsopp vokser i Norge, kan bruken øke sesongmessig. Tollvesenet og politiet gjør av og til beslag av ulike hallusinogene sopper.

I perioden 2004-2008 hadde Giftinformasjonssentralen 42 henvendelser om akutte og kroniske inntak av muskatnøtt. De fleste henvendelsene gjaldt tenåringer og unge voksne.

I Norge røyker 26 prosent av voksne daglig eller av og til. Andelen dagligrøykere er på vei nedover. Blant ungdom har snus tatt over for røyking, særlig blant gutter. I alle aldre 16-74 år var det i 2012 blant menn 14 prosent som brukte snus daglig og 6 prosent som brukte snus av og til. Tilsvarende tall for kvinner var 4 prosent daglig og 2 prosent av og til.

Andelen tobakksbrukere vil være mindre enn de sammenlagte andelene som røyker og som bruker snus, fordi noen både røyker og bruker snus.

Fra midten av 1990-tallet ble ecstasy populært i forbindelse med «house parties». Bruken økte frem mot år 2000, før den stabiliserte seg. De siste årene har tendensen vært fallende. Det er anslått at om lag 1 - 2 prosent av norsk ungdom mellom 15 og 20 år har prøvd ecstasy.

Antall beslag av ecstasytabletter har vært synkende siden 2007 og utgjør nå 0,2 prosent av alle narkotikabeslag. Til sammen ble det beslaglagt over 79 000 piller i 2007 (KRIPOS).

I en undersøkelse fra 2008 (SIRUS) har under 1 prosent av norsk ungdom mellom 15-20 år prøvd GHB. Antall GHB-beslag har vært få, men økte betydelig i 2007 (KRIPOS). GHB har imidlertid blitt registrert i de fleste av landets politidistrikter, noe som tyder på at det brukes over store deler av landet.