Lassafeber er en akutt, potensielt alvorlig, viral hemoragisk febersykdom forårsaket av Lassavirus (LASV), et virus i familien Arenaviridae.
Hovedreservoaret for viruset er Mastomys natalensis, en vanlig rotte i hele Afrika sør for Sahara. Lassafeber er endemisk i Nigeria og andre deler av Vest-Afrika. Vanligste smittemåter er via mat/drikke, direkte kontakt eller inhalasjon av støv kontaminert med ekskrementer fra gnagere. Smitte mellom mennesker gjennom kontakt med blod og andre kroppsvæsker kan også forekomme, særlig i helseinstitusjoner uten tilstrekkelige smitteverntiltak.
De fleste som infiseres med Lassavirus vil oppleve milde eller ingen symptomer. Imidlertid vil ca. 20% utvikle alvorlig sykdom som kan inkludere hemoragisk feber og multiorgansvikt, da ofte med dødelig utfall.
Ved mistanke om Lassavirus eller annen VHF skal kommuneoverlegen, og evt. smittevernvakten ved FHI varsles utmiddelbart, uavhengig av om tilfellet ikke er bekreftet. Infeksjon med LASV er melde- og varslingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av virus som forårsaker hemoragisk febersykdom (Lassa) ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse.
Ved klinisk mistanke bør også Vakthavende lege på beredskapslaboratoriet kontaktes før eventuelt prøve sendes for analyse.
Det er ønskelig at første sykdomsdag oppgis, samt reiseanamnese og alle kliniske opplysninger.
Viruset kan som regel detekteres i blod den første uken etter symptomstart, 3-9 uker i urin og opptil 3 måneder i sæd. Høy genetisk variasjon blant LASV kan føre til at enkelte virusvarianter ikke fanges opp av PCR. IgM antistoffer mot LASV kan som regel detekteres i løpet av den første sykdomsuken og kan vare opptil flere år, mens IgG kommer noe senere. Antistoffresponsen kan bli forsinket eller utebli ved alvorlig og dødelig sykdom.
LASV er klassifisert som smitterisikogruppe 4. Beredskapslaboratoriet ved FHI tilbyr molekylær påvisning av LASV og andre virus som årsak til viral hemoragisk feber (VHF). Dersom prøven blir positiv, vil utfyllende/bekreftende analyser kunne gjøres på BSL-4-laboratoriet hos Folkhälsomyndigheten (FoHM) i Sverige, slik som bekreftende molekylære tester eller dyrking av viruset. Se også Beredskapsdiagnostikk for ytterligere detaljer.
For mer informasjon om utbredelse, smittemåter og kliniske aspekter, se SMITTEVERNVEILEDERENs kapittel om Lassafeber.
LASV bør mistenkes hos pasienter med forenelig klinikk som har vært i Afrika (hovedsaklig Vest-Afrika) eller hatt kontakt med smittet person i løpet av de siste 3 ukene før symptomstart.
Ved mistanke om LASV i kliniske prøver sendes prøvemateriale inn til Beredskapslaboratoriet for videre undersøkelse.
PASIENTRETTET
FOLKEHELSERETTET
Anbefalt prøvemateriale er ett rør med fullblod (minimum 200 µL) for analyse på FilmArray panel og ett rør med serum eller EDTA-plasma (minimum 200 µL) for andre analyser .
Molekylær påvisning direkte på mottatt prøvemateriale ved Filmarray Global fever og ved real time-PCR.
For øvrige analyser har FHI en avtale med BSL-4 laboratoriet til Folkhälsomyndigheten i Sverige.
Påvist/ikke påvist.
Foreløpig svar basert på molekylære analyser direkte på klinisk prøvmateriale ringes ut.
Endelig svar basert på bekreftende analyser svares ut skriftlig.
Hasteprøver svares som regel ut foreløpig pr. telefon i løpet av 2-3t.
Bekreftende analyser utføres fortløpende, og senest påfølgende arbeidsdag.
Analyser for LASV er ikke akkreditert, men kvalitetskontrollert i henhold til ISO 17025 (Prøvings- og kalibreringslaboratorier).
Medisinskfaglig ansvarlig: