• Vi anbefaler at alle fødende gir informert samtykke til enhver smertelindrende behandling ved fødsel.
• Vi foreslår at alle gravide får informasjon om nevroaksial smertelindring i løpet av graviditeten.
• Vi anbefaler at det gis informasjon om vanlig forekommende bivirkninger og komplikasjoner
• Vi foreslår at jordmor, fastlege eller gynekolog som følger opp kvinnen informerer om nevroaksial smertelindring ved fødsel, men at behandlende anestesilege har endelig ansvar for å sikre informert samtykke.
• Vi foreslår at det rettes særlig oppmerksomhet mot sårbare grupper i samfunnet (f.eks. kvinner med innvandrerbakgrunn) og at det kvalitetssikres at disse gruppene får tilstrekkelig informasjon.
• Vi foreslår at en bruker informasjonsskriv på helsenorge.no eller labourpains.org til kvinner som ikke leser norsk eller engelsk.

Nevroaksial smertelindring krever samtykke lik all annen helsehjelp. Hovedregelen er at samtykke skal være informert etter pbrl. § 4-1.

Undersøkelser tyder på at ikke alle gravide/fødende har fått tilstrekkelig informasjon om nevroaksial smertelindring, og at det er forskjeller imellom ulike samfunnsgrupper. Således har kvinner med innvandrerbakgrunn i Norge lavere sannsynlighet for å få nok informasjon igjennom hele svangeskapet.12

For fødende er det en særlig utfordring knyttet til samtykkekompetanse (jfr. pbrl. § 4-3, annet ledd). Særlig smertepregede kvinner vil tidvis ikke evne å ta til seg og forstå informasjon knyttet til helsehjelpen. Dette bør ikke være til hinder for at kvinnen får nødvendig hjelp. Om mulig bør dette avhjelpes ved:

• Tidlig og forutgående informasjon og forhåndsavklart ønske/samtykke om mulig.

1. 1. Dette kan anestesilege i noen sammenhenger delegere til jordmødrene, men ansvar for at dette er utført vil fortsatt ligge til den som er ansvarlig for helsehjelpen (her anestesilegen).
   2. Dette kan i noen sammenhenger avklares ved forutgående informasjonsskjema og skriftlig (forutgående) samtykke. Ansvar for riktig informasjon og riktig samtykke ligger til den som er ansvarlig for helsehjelpen (anestesilegen).

• Om kvinnen mangler samtykkekompetanse bør det, om mulig, følge grunnleggende rutine som ved annen helsehjelp for pasienter som ikke kan samtykke ved å avklare (pbrl. § 4-6): 

1. 1. tiltak anses å være i kvinnens interesse, og det er sannsynlig at kvinnen ville ha gitt tillatelse til slik hjelp. 
   2. er kvinnens nærmeste pårørende til stede og har de en oppfatning av hennes ønsker?
   3. prosedyre i samråd med annet kvalifisert helsepersonell, jordmor/gynekolog. 

Det kan vanskelig tenkes situasjoner hvor det er grunnlag for å gjennomføre prosedyre med epidural på en kvinne som motsetter seg helsehjelpen. En teoretisk situasjon betinger i praksis at det ikke foreligger andre bedre muligheter (tillittsskapende tiltak, andre helsetiltak som sectio eller lignende), og at:

• En unnlatelse kan føre til vesentlig helseskade.
• Helsehjelpen anses nødvendig.
• Tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen.
• Etter en helhetsvurdering framtrer det som den klart beste løsningen for kvinnen (Betraktninger lik pbrl. § 4A-3).

I praksis vil dette ofte sammenfalle med vurderinger etter hpl. § 7 (er det «påtrengende nødvendig»?).

En kompliserende faktor her er at hensynet til et levedyktig foster vil spille inn i vurderingen.

I henhold til PBL §3-2 "...skal pasienten ha informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, det vil si den behandling, pleie, omsorg, diagnostikk eller undersøkelse som tilbys eller ytes." og "Informasjonen må videre være tilstrekkelig for at pasienten kan benytte sin rett til medvirkning, herunder medvirke ved valg av helsehjelp der det er mer enn ett alternativ."

Vi anbefaler derfor at pasienter informeres om vanlig forekommende bivirkninger og komplikasjoner som f.eks. spinalhodepine og risiko for manglende effekt av behandlingen og behov for å legge om et epiduralkateter på nytt. 

Det finnes flere forskjellige kilder til informasjon omkring smertelindring ved fødsel, med varierende grad av validert innhold.3 Det kan være vanskelig for ikke-fagpersoner å vite hvilken informasjon som er basert på vitenskapelige studier og beprøvet erfaring, og helsevesenet har derfor et ansvar for å gi informasjon basert på et slik grunnlag.

Helsenorge.no er en informasjonsside for allmenheten fra forskjellige offentlige etater, herunder helsedirektoratet, som har skrevet informasjon om smertelindring i fødsel. I tillegg finnes et samvalsverktøy som gir ytterligere informasjon omkring smerter ved fødsel og lindrende tiltak.

For kvinner som ikke kan lese engelsk eller norsk finnes informasjonsskriv på en rekke språk på labourpains.org som er utgitt av den britiske obstetrisk-anestesi foreningen.

Vi viser i øvrig til informasjon om hodepine etter ryggbedøvelse.