Leiring i sengen. Mobilisering.

12.02.2020•Versjon 1.0

Generelt

Alle sår som tilheler medfører hudkrymping. Pasienten skal leires i sengen på en slik måte at hudstramming og kontrakturer i ledd motvirkes. Profylakse med strekk på skadde områder startes raskt.
Tidlig mobilisering er viktig for å forhindre "sengeleiets komplikasjoner": pneumoni, dyp venetrombose, muskelatrofi og kontrakturer.
Mobilisering kan innebære:
- hjelpe pasient opp å sitte (sengekant, stol, Combilizer)
- minne på og hjelpe pasienten til å gjennomføre/repetere sitt selvtreningsprogram
- gradvis stillingsendring ved hjelp av ståseng (eller Combilizer)
- gå med "prekestol"

Det er få restriksjoner mht mobilisering av brannskadepasienter.

Skadde armer, hender eller fingre:

Armene skal henges opp i slynger eller ligge godt elevert (puter, eventuelt armbord på sengen).

Transplantat/skade i armhuler:

Skade foran på hals:

Skadet ansikt:

For å motvirke stramming i kinn, kan det brukes et Foleykateter med stor ballong (30 ml) som 1-2 ganger daglig (gjerne ifm. sårstell) "ekspander" mellom tenner og kinn.

Mobilisering og forflytning av pasienter med ferske transplantater må skje med varsomhet de første dagene postoperativt.
Ved delhudstransplantat på underekstremitet kan pasienten mobiliseres første postoperative dag, dersom han klarer å stå/ gå uten å bevege aktuelle ledd, og har en god kompresjonssurring på benet.
Ved mobilisering til stol bør beina være elevert.
Kompresjonssurringen bør fjernes etter mobilisering, når pasienten er tilbake i sengen.
Litt avlastning ved "prekestol" er som regel nødvendig de første postoperative dagene.

Pasienten kan komme opp i stol allerede operasjonsdagen. Bena skal surres med brune, elastiske bind for å hindre ødem og blødning. Surringene tas av, når pasient er i seng.
Gi eventuelt smertestillende i god tid før mobilisering (se Smerter og smertebehandling).

Lukk