Overarm - Humerusfraktur, distal (supracondylær)

06.06.2024Versjon 0.7Forfatter: Kristian Pilskog og Yngvar Krukhaug

Innledning 

Alle supracondylære humerus frakturer skal som hovedregel opereres. Kun unntaksvis kan man behandle disse konservativt, og da først og fremst hos pasienter med betydelig komorbiditet og lavt funksjonskrav. Dersom man velger konservativ behandling må dette begrunnes utførlig i journal.

 

Hos unge er det oftest høyenergetiske traumer, og hos eldre er det oftere lavenergetiske traumer.

Klassifikasjon 

AO-klassifikasjon for metafysære brudd brukes.

 

Se: AO foundation

Diagnostikk 

Klargjør skademekanisme og grundig klinisk undersøkelse. Hudstatus lokalt, distal status.

 

NB! Journalfør nervefunksjon til n.radialis, n.ulnaris og n. medianus, også ved normale funn!

 

Røntgen front og sideplan. Det er ofte behov for å supplere med CT, og 3D-rekontstruksjon kan være nyttig for den preoperative planleggingen.

Behandling  

Konservativ behandling vurderes bare unntaksvis.

 

Hovedprinisppet er å operere slik at pasienten får en øvelsesstabil osteosyntese uten behov for gips, slik at pasienten kommer raskt i gang med opptrening. Gips skal i prinsipp aldri brukes.

 

Operativ teknikk.

Side- eller mageleie kan brukes. Hengende arm med 90 graders fleksjon i albuen brukes oftest ved olecranon osteotomi. Bakre snitt i midtlinjen brukes i prinsipp alltid da dette gir mulighet til å reparere både radial og ulnar siden. Hudsnittet bues lateralt for albuespissen.

  • Ulnaris skal identifiseres og isoleres, bruk karstrikk for å holde nerven til side, ikke hold strikken stram mer enn høyst nødvendig.
  • Det kan utføres olecranonosteotomi eller tricepssparende tilgang.
  • Osteotomien krever egen skrueostoesyntese til slutt.

 

Laterale og mediale søyle kombles sammen via leddkomponentene av distale humerus. På vår avdeling brukes to plater - en medial og en posterolateral. Alternativt kan platene legges rett medialt og lateralt på distale humerus. Vinkelstabile skruer brukes.

 

Per Januar 2020 bruker vi Synthes sitt platesystem: Synthesalbue.pdf.

 

Anatomisk reposisjon og fiksasjon med absolutt stabilitet kreves ved intraartikulære frakturer. Ved å reponere de intraartikulære fragmenten først konverteres frakturene til en A-fraktur og denne delen kan nå fikseres til skaftet.

 

Ved B-frakturer, altså delvis intraartikulær fraktur, reponeres eksakt og fikseres med interfragmentær kompresjon

 

Frakturer som som involverer leddbærende deler av distale humerus, men ikke det metafysære området utgjør 5-10 % av distale humerusfrakturer.

 

Capitullum humeri fraktur er den vanligste av disse.

 

Ved skjæringsbrudd i framre del av trochlea og capitellum vil ikke en olecranonosteotomi gi tilstrekkelig tilgang. Man må da velge anterolateral eller anteromedial tilgang etter man har gjort midtlinjesnitt i huden.

Etterbehandling og kontroll 

Øvelsesstabil osteosyntese. Ikke belastningsstabil før etter 6 uker.

 

Kontroll med røntgen etter 6 uker. Ingen gips. Henvises ved utreise til fysioterapeut for hjelp med opptrening av muskulatur og bevaring av leddutslag.

Komplikasjoner og prognose 

  • Stivhet i albue.
  • Heterotop ossifikasjon.
  • Non-union.
  • Malunion.
  • Skade på nervus ulnaris.

 

Prognose

  • De fleste pasientene gjenvinner ca. 75 % av albuens leddutslag og styrke.
  • Målsetningen er å gjenvinne leddutslag på 30-130 grader fleksjon.
  • 25 % får ikke tilfredsstillende resultat. Dette skyldes:
    • Distal fraktur.
    • Fragmentering av metafysen i en eller begge søyler.
    • Knusning av leddflaten.
    • Dårlig benkvalitet.

Referanser 

  • Bruddbehandling, Matre/Hole. Legeforlaget.
  • Orthobullets.com
  • AO Foundation