Collum/caput radii fraktur

Sist oppdatert: 04.10.2024
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.2
Forfatter: Ola-Lars Hammer
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekoder 

Caput/collum radii fraktur S 52.1

Skademekanismer/Bakgrunn 

  • Oppstår oftest ved fall på utstrakt og pronert arm.
  • Kan også sees ved komplekse albueskader
  • 40 % menn, 60 % kvinner
  • Sees ved 20 % av alle albueskader, og 40-60 % av bruddene er udislokerte

Kliniske funn 

  • Smerter (særlig lateralt i albuen)
  • Hevelse
  • Nedsatt bevegelighet evt. mekanisk blokkade for bevegelse

Radiologiske undersøkelser 

Rtg albue H/V

  • Vurdere graden av feilvinkling, dislokasjon og step i leddflaten.
  • CT er oftest nødvendig for å kartlegge skaden og evt. andre frakturer i albuen.
  • MR er sjelden aktuelt men kan brukes til å kartlegge ligamentskader.

 

Enkelte frakturer i caput radii kan være vanskelig å oppdage på ordinært røntgen

 

Mason klassifisering av caput radii frakturer

Type I

Minimal feilstilling, fri rotasjon, intraartikulær feilstilling < 2 mm

 

Type II

Intraartikulær step/gap > 2 mm, angulering eller depresjon. Mulig rotasjonsblokk.

 

Type III

Comminut og feilstilt fraktur. Sikkert mekanisk rotasjonsblokk.

 

Type IV

Caput radii fraktur med albueluksasjon

Behandling 

Konservativ behandling

  • Lite dislokerte frakturer
    • < 1/3 av leddflaten
    • < 30° feilvinkling av collum
    • intraartikulært step/gap < 2mm
  • Intet mekanisk hinder for rotasjon

 

Fatle i inntil én uke, deretter bevegelse uten vektbelastning første 6 uker.

Ktr m/rtg og test av rotasjon etter 7-10 dager

 

Operasjonsindikasjon

  • Dislokerte fragmenter som utgjør > 1/3 av radiushodet og som er mer enn 2 mm dislokert
  • Collum radii frakturer > 30° feilvinkling
  • Mekanisk hinder for pro/supinasjon

Prosedyrekoder  

  • Åpen reposisjon av collum /caput radii fraktur NCJ 13
  • Platefiksasjon av collum/caput radii NCJ 63
  • Skruefiksasjon av collum/caput radii NCJ 73

Grønnskjema 

  • Flatt bord
  • Blodtomhet
  • Rtg C-bue
  • A.b. profylakse

Operasjonsteknikk 

Kaplan eller Kocher er de vanligste tilgangene.

 

  • Tilstreb å plassere platen i ”safe zone”, dvs den delen av caput radii som ikke artikulerer mot ulna.
  • Med armen i nøytral rotasjon (tommelen opp) ligger sikker sone i området mellom styloideus radii og Listers tuberkel.
  • Et flertall av type II frakturene kommer i ”safe zone” og egner seg således for osteosyntese.

 

Valg av metode/fiksasjon

 

Skruefiksasjon

Mason type II frakturer

1,1 mm, 2,0 mm skruer som forsenkes eller hodeløse kompresjonsskruer

 

Excisjon av benfragmentet

Fragmenter < 25% av leddflaten

 

Platefiksasjon (2,4 mm Aptus wrist)

  • Mason type II frakturer med mekanisk blokk
  • Mason type III frakturer der platefiksasjon er mulig
  • Ved andre samtidige frakturer eller ligamentskader i samme albue

 

Ved 3 eller flere fragmenter har plate vist dårlige resultater. Protese bør vurderes.

 

Caput radii protese

  • Mason type III frakturer med tre eller flere fragmenter, der platefiksasjon ikke er mulig
  • Frakturluksasjoner

 

Komplikasjoner

  • Smerte
  • Instabilitet
  • Migrasjon av radius proksimalt
  • Svekket kraft
  • Cubitus valgus

Oppfølging 

Konservativ behandling

  • Lite dislokerte frakturer får fatle inntil én uke.
  • Kontroll med røntgen albue på OAP etter 7-10 dager.
  • På kontrollen vurderes kirurgi ved sperret bevegelighet og/eller øket feilstilling på røntgen. Vurdere kontroll også tre uker dersom det er tvil rundt bevegeligheten, røntgen da ved behov.
  • Ved mistanke om leddinkongruens som gir pro/supinasjonsproblemer kan intraartikulær lokalanestesi hjelpe for undersøkelsen.
  • Pas. skal unngå vektbelastning første 6 uker
  • Avsluttende kontroll med røntgen 6 uker etter skaden. Henvise til fysioterapi ved stivhet.

 

Postoperativt

  • Fatle inntil én uke.
  • Pas. skal unngå vektbelastning første 6 uker, men kan bevege innenfor smertegrensen.
  • Avsluttende kontroll med røntgen 6 uker etter skaden. Alle henvises til fysioterapi for å redusere stivhet.

Prognose 

Tidlige komplikasjoner

  • Kompartmentsyndrom (ved Monetaggiafrakturer, luksasjoner og knusningsskader)
  • Karskade
  • Nerveskade (iblant ved åpne brudd men oftest iatrogent) (eksploreres etter 3 mnd uten bedring) (særlig PIN)
  • Infeksjon

 

Sene komplikasjoner

  • Nonunion
  • Malunion
  • Smerter
  • Stivhet (særlig ved postop. immobilisering)
  • Synostose (særlig ved forsinket kirurgi >2 uker, skade på membrana interossea av benfragmenter, skruer eller instrumenter)

 

30% av caput radii frakturene har tilleggsskader

  • DRUJ-skader
  • Membrana interossea ruptur
  • Processus coronoideus fraktur
  • LCL/MCL-skade
  • Dislokasjon
  • Håndrotsbrudd
  • Terrible triad

 

Prognosen vil variere med disse tilleggsskadene.