M87.8 Annen spesifisert osteonekrose

• SPONK - spontanaeus osteonecrosis of the knee.
• Ahlbäck sykdom er et klinisk syndrom karakterisert ved nekrose av vektbærende del av femurkondyl, etterfulgt av subkondral fraktur, og senere segmental kollaps og artrose.
• I 94 % av tilfeller er mediale femurkondyl affisert, men laterale femurkondyl, patella, og proksimale tibia kan og affiseres.
• Vanligere hos kvinner enn hos menn, og vanligere hos kvinner over 50 år.
• Ukjent nøyaktig etiologi.
• Ahlbäck mente i 1968 at det var en vaskulær årsak, men i senere tid er det flere som peker på traume som årsak.

Utfordrende diagnose. Uten rask diagnostisering vil sykdommen utvikle seg og pasienten vil være i behov av kirurgi.

I 2019 gjorde Hussain et al en systematisk gjennomgang av tidligere foreslått etiologi. De fant at hos mellom 50–100 % av pasienten forelå det en meniskskade. De antar derfor et forløp som starter ved at skade på bakre mediale menisk øker trykk mellom tibia og femurkondyl. Økt trykk endrer kneets biomekanikk og fører til en subkondral insuffisiensfraktur. Anamnestisk forteller gjerne pasienten om akutt innsettende ensidig medial knesmerte. Traume er ikke alltid rapportert. Pasienten angir ofte smerter i ro, på natt, og ved gange, som kan være hemmende i hverdagen.

• Ofte milde til moderate smerter.
• Lett hevelse kan være tilstede.
• Palpasjonsømhet mediale femurkondyl er vanligste funn.
• Kneet fremstår stabilt, og innskrenket bevegelse er atypisk.

• Røntgen er ofte negativ i tidlig fase.
• Det bør tas front-, skrå-, og sideprojeksjon for å se etter avflating av involvert kondyl.
• MR har høy sensitivitet for benødem, og bør tas tidlig i forløpet ved mistanke om Ahlbäck. En MR vil også kunne påvise samtidig meniskskade.

Behandling avhenger av grad av sykdom. Koshino klassifisering (1979) bruker 4 grader.

• Grad 1: Knesmerter, men normal RTG.
• Grad 2: Avflatet kondyl, radiolucent benvev uten kollaps.
• Grad 3: Økt utbredelse av radiolucent benvev med subkondral kollaps.
• Grad 4: Ytterligere degenerative forandringer med ostesklerose og ostefyttdannelse.

Grad 1: Lesjon < 3,5 cm2 kan behandles konservativt. Lateral kilesåle. NSAIDS. Analgesia. Avlaste. Utover dette vil pasienten ha behov for kirurgisk tilnærming.

Ved SKOT bør en ha lav terskel for å rådføre seg med ortopedisk avdeling dersom en påviser eller mistenker Ahlbäck. Henvisning til MR og avlastning med krykker på lav terskel.

Pasientene bør følges opp av, eller i samråd med, ortopedisk avdeling.

Uten diagnostisering vil sykdom utvikle seg til uttalt artrose og medfølgende behov for totalprotese. Ved tidlig diagnostisering og igangsetting av konservativ behandling kan pasienten unngå knekirurgi og risikoen for medfølgende komplikasjoner.