M87.8 Annen spesifisert osteonekrose
Utfordrende diagnose. Uten rask diagnostisering vil sykdommen utvikle seg og pasienten vil være i behov av kirurgi.
I 2019 gjorde Hussain et al en systematisk gjennomgang av tidligere foreslått etiologi. De fant at hos mellom 50–100 % av pasienten forelå det en meniskskade. De antar derfor et forløp som starter ved at skade på bakre mediale menisk øker trykk mellom tibia og femurkondyl. Økt trykk endrer kneets biomekanikk og fører til en subkondral insuffisiensfraktur. Anamnestisk forteller gjerne pasienten om akutt innsettende ensidig medial knesmerte. Traume er ikke alltid rapportert. Pasienten angir ofte smerter i ro, på natt, og ved gange, som kan være hemmende i hverdagen.
Behandling avhenger av grad av sykdom. Koshino klassifisering (1979) bruker 4 grader.
Grad 1: Lesjon < 3,5 cm2 kan behandles konservativt. Lateral kilesåle. NSAIDS. Analgesia. Avlaste. Utover dette vil pasienten ha behov for kirurgisk tilnærming.
Ved SKOT bør en ha lav terskel for å rådføre seg med ortopedisk avdeling dersom en påviser eller mistenker Ahlbäck. Henvisning til MR og avlastning med krykker på lav terskel.
Pasientene bør følges opp av, eller i samråd med, ortopedisk avdeling.
Uten diagnostisering vil sykdom utvikle seg til uttalt artrose og medfølgende behov for totalprotese. Ved tidlig diagnostisering og igangsetting av konservativ behandling kan pasienten unngå knekirurgi og risikoen for medfølgende komplikasjoner.