Anti-glutaminsyre dekarboksylase, autoantistoffer mot glutaminsyre dekarboksylase
Skille mellom type 1 og type 2 diabetes mellitus.
Måling av Øycelle antistoffer i serum (IA-2 antistoff, insulin antistoff, Sink T8 C-terminal antistoff) kan også vurderes
1ml serum når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.
Tidspunkt på dagen for prøvetaking synes uvesentlig.
referanseområdet for begge kjønn: | |
Aldersuavhengig: | < 5 U/ml |
Gråsone: 5-6 U/ml
Verdiene vil variere sterkt mellom de enkelte pasienter pga. egenskapene til autoantistoffene og sykdommens utvikling.
Ved nyoppdaget type 1 diabetes ser det ut til at anti-GAD antistoffer kan påvises i blodet hos ca. 80 % av pasientene. Anti-GAD antistoffer er til stede før det utvikles kliniske symptomer på diabetes. Hos eldre ser det ut til at anti-GAD kan påvises hos ca. 10 % av nyoppdagede diabetikere (LADA). Disse har sannsynligvis type 1 diabetes, og insulinbehandling bør overveies. Ved å kombinere anti-GAD og anti-IA2 er sensistiviteten ca 80% og spesifisisteten opp mot 100% for å stille diagnosen autoimmun diabetes ( type 1).
Det er sannsynlig at autoimmune reaksjoner er en viktig årsak til ødeleggelsen av beta-cellene i pankreas og det medfølgende bortfall av insulinsekresjonen ved type I diabetes. Hva som utløser den autoimmune reaksjonen er ikke klarlagt, men en del av de cellulære antigenene som deltar i og opprettholder immunresponsen er nå kjent. GAD er et slikt antigen.
Det er publisert en rekke arbeider som viser nytten av å bestemme sirkulerende øycelle autoantistoffer (ICA) ved debut av type I diabetes. Feeney et al. har vist nytten av å bestemme sirkulerende autoantistoffer mot de tre øycelleantigenene protein tyrosin fosfatase (IA2 ), glutaminsyre dekarboksylase (GAD) og insulin (IAA). Se figuren under:
5,0 - 2000 U/ml
Forbehandling
Ingen
Prinsipp
ELISA
Metode
Ved divalent binding binder GAD antistoffer i pasientserum både til GAD65 protein festet til brønn i ELISA plate, og til biotinylert GAD65 protein i løsning, og former på den måten en "bro" mellom immobilsert GAD65 i plate og biotinylert GAD65 i løsning. Komplekset blir detektert ved tilsetting av et streptavidin-peroxidase konjugat som binder seg til biotin og reagerer med tilsatt substrat (3,3’,5,5’ – tetramethylbenzidine (TMB)). Responssignalet er utvikling av blå farge.
Referansepreparat
NIBSC 97/550
Leverandør/instrument
Manuell metode fra RSR Limited. Metoden ble tatt i bruk ved Hormonlaboratoriet 07.01.2021.
Utføres
Vanligvis daglig
Antiserum kryssreaksjon
Ingen kjent
Annen interferens
Kraftig lipemiske eller hemolytiske prøver kan ikke benyttes
Ikteriske (< 20 mg/dl) sera interfererer ikke i analysen
Kilde for referansegrensen/referanseområdet: Kit produsent
Feeney et al. (1997), Evaluation of ICA512As in Combination With Other Islet Cell Autoantibodies at the Onset of IDDM, Diabetes Care, 20, 1403-1407 DOI: 10.2337/diacare.20.9.1403
Petersen et al. (1994), Detection of GAD65 antibodies in diabetes and other autoimmune diseases using a simple radioligand assay, Diabetes, 43, 459-467 DOI: 10.2337/diab.43.3.459
Buzzeti et al. (2020), Management of Latent Autoimmune Diabetes in Adults: A Consensus Statement From an International Expert Panel DOI: 10.2337/dbi20-0017