Analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
3
5
6
7

LH (Luteiniserende hormon)

Sist oppdatert: 07.06.2024
Forfatter: Jens Petter Berg
Utgiver: Oslo universitetssykehus
Akkreditert: ISO 15189, Test 103
Versjon: 0.3
For tilgang til tidligere versjoner, kontakt redaktøren.
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Diagnostikk av sykdommer i hypothalamus-hypofyse-gonadesystemet. Mistanke om sviktende gonadefunksjon. Tidlig, sen eller manglende pubertetsutvikling. Polycystisk ovarialsyndrom (PCOS). Mistanke om bruk av suprafysiologiske doser testosteron og / eller anabole steroider.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse

Hos kvinner i fertil alder må prøvetakingstidspunktet sees i relasjon til dato for siste menstruasjon.

 

Prøvetaking

Serum, heparin – og EDTA plasma. Ev kan annet biologisk materiale benyttes.

Referanseområde 

Follikkel/lutealfase < 14 IU/L
Midtsyklus 14-100 IU/L
Postmenopausalt > 15 IU/L
Menn 1,8-12 IU/L

 

Kommentarer til referanseområdene

Barn har meget lave konsentrasjoner av LH i blodet. I puberteten stiger konsentrasjonen til voksent nivå. LH frigjøres i pulser slik at konsentrasjonen fluktuerer gjennom døgnet. Hos kvinner i fertil alder varierer konsentrasjonen i løpet av menstruasjonssyklusen. Den høyeste konsentrasjon er like før ovulasjonen og kalles for "midtsyklustoppen". LH-konsentrasjonen stiger perimenopausalt som et resultat av den sviktende ovariefunksjonen og er forhøyet i flere tiår etter menopause. Økningen i LH er mindre enn økningen i FSH. I høy alder synker verdiene noe igjen, men de ligger som regel innen referanseområdet. I graviditeten er konsentrasjonen meget lav. Ca. 2 uker etter fødselen påvises konsentrasjoner svarende til nivået i første del av follikkelfasen. Hos voksne menn svarer konsentrasjonen omtrent til basalnivået hos fertile kvinner.

Utføres 

Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet.

Hormonlaboratoriet annen metode, se LH i serum

Forventet svartid 

Analyseres daglig mandag- fredag

Måleusikkerhet 

Bakgrunn 

LH er et gonadestimulerende hormon som produseres i hypofyseforlappen. Hos kvinner stimulerer LH ovulasjon, opprettholder corpus luteums funksjon og stimulerer produksjonen av progesteron. LH stimulerer kjønnshormonproduksjonen i ovariene, bl.a produksjon av androstendion og testosteron. Hos menn stimulerer LH testosteronproduksjonen i testiklenes interstitialceller (Leydig-celler).

Tolkning 

Analysesvarene må sees i sammenheng med pasientens alder, kjønn og menstruasjonsfase. Som regel bør LH vurderes sammen med FSH, østradiol og progesteron hos kvinner og sammen med FSH og testosteron hos menn.

 

Høye verdier
sees ved primær gonadeinsuffisiens. Moderat forhøyet verdi, spesielt i forhold til FSH- og østradiolnivået, sees ofte ved polycystisk ovarialsyndrom (PCOS). Høy LH kan også sees ved og pubertas praecox av hypothalamisk årsak (se Nasjonal veileder i endokrinologi: Gonader).

 

Lave verdier
Ikke målbare / lave verdier med samtidig lav østradiol hos kvinner og lav testosteron hos menn gir mistanke om skader i hypothalamus eller hypofysen. Det samme kan observeres ved forstyrrelser i hypothalamusfunksjonen pga. anorexia nervosa, treningsindusert amenore`, betydelig stress eller alvorlig sykdom. Det sees også ved bruk av opiater og P-piller. Ved pseudopubertas praecox forårsaket av svulster eller hyperplasi av binyrene vil LH-konsentrasjonen ofte være lav (se Nasjonal veileder i endokrinologi: Hypofysesvikt).

 

Feilkilder
Den kjemiske likheten mellom LH og hCG kan med enkelte analysemetoder gi falskt forhøyet LH ved tilstander med høye konsentrasjoner av hCG, for eksempel ved graviditet og hCG-produserende svulster.

Analysemetode 

Analysen av LH er en heterogen, ikke-konkurrerende immunologisk metode fra roche Diagnostics.

 

Metoden benytter 2 monoklonalt LH-spesifikt museantistoff og elektro-kjemoluminisens som deteksjonsprinsipp.

Interferens 

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for lav LH-konsentrasjon analysert med elektrokjemiluminiscens immunoassay (ECLIA) fra Roche Diagnostics.

 

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 50 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2,5 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

Fant du det du lette etter?
Ja
Nei
Så bra. Fortell oss gjerne hva du var fornøyd med.
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send
Kan du fortelle oss hva du var ute etter?
Vi kan ikke svare deg på tilbakemeldingen din, men bruker den til å forbedre innholdet. Vi ber om at du ikke deler person- eller helseopplysninger.
Send