Albueluksasjon S 53.1

Skyldes oftest fall på utstrakt arm, og er vanligst hos barn og unge voksne.

• Hoven albue
• Feilstilling (Oftest dorsal dislokasjon av olecranon)
• Smerte
• Opphevet/innskrenket bevegelighet.
• Distal nevrovaskulær status før og etter reponering dokumenteres i journal.

Røntgen albue

• Bilde før og etter reponering
• Man ser etter fraktur i processus coronoideus, caput/collum radii (sees hos 5-10%) eller capitellum humeri.
• CT er ofte aktuelt for å kartlegge evt. fraktur.
• MR er sjelden indisert. Kan brukes for å se etter interponerende brusk.

Lukket reponering

Hos voksne bør reponering skje snarest mulig i akuttmottaket, mens barn bør reponeres snarlig narkose på SOP. Disse får en stabiliserende gipslaske før transport videre.

1. Injisere 10-15 ml 1 % Xylocain lokalt (innstikk mellom capitellum humeri og caput radii) Evt. tillegg av 10 mg Stesolid i.v. og 2,5 mg Ketorax i.v.
2. Luksasjonen reponeres med albuen i fleksjon . Trekk i lengderetningen mens underarmen supineres og trykk på olecranon.
3. Test bevegelighet og stabilitet med tanke på luksasjonstendens og sideinstabilitet etter reponering . Noe valgusinstabilitet er normalt grunnet skade på mediale collateralligament.
4. Reponering verifiseres på røntgen
5. Pasienten får et fatle

Stabil albue etter reponering

• Dersom albuen kan ekstenderes fullt uten at ulna lukserer er det lite sannsynlig at det foreligger en ligamentskade som krever kirurgi.
• Pasienten får et fatle og skal unngå siste 30° av ekstensjon første 2 uker.
• Gradvis mobilisering til smertegrensen etter 2 uker, men ikke vektbelastning første 6 uker.
• Klinisk kontroll med testing av ROM og varus/valgus 6 uker etter skaden.

Albue som etter reponering lukserer i ekstensjon

• Dersom albuen lukserer i siste 30° før ekstensjon får pasienten en gips med albuen i 90°. Dersom røntgen sidebilde da viser at ulnohumeralleddet da er kongruent/symmetrisk beholder pasienten gipsen i påvente av en leddet ortose med ekstensjonssperre.
• Ekstensjonssperren reduseres så gradvis fra 2 uker etter skaden.
• Ingen vektbelastning første 6 uker.

Ustabil albue etter reponering

• Dersom albuen lukserer før siste 30° før full ekstensjon eller røntgen sidebilde viser at ulnohumeralleddet er inkongruent/asymmetrisk bør pasienten opereres med rekonstruksjon av LCL og/eller MCL. CT tas da preoperativt.
• I påvente av kirurgi får pasienten en gips med albuen i tilstrekkelig fleksjon slik at den står i ledd. Hvis den ikke står i ledd er ex. fix. et midlertidig alternativ, vær i så fall varsom med n. radialis lateralt på humerus ved innsetting.

Operasjonsindikasjon

• Albueluksasjoner med samtidig fraktur skal kartlegges med CT og vurderes operert. Små avulsjoner kan være indikator på instabilitet.
• Instabilitet eller innskrenket bevegelighet etter reponering
• Kar/nerve-skade

I påvente av operasjon skal den reponerte albuen stabiliseres i en giplaske.

• Reponering av albueluksasjon NCH 00
• Gipslaske albue NCX 32
• Åpen reposisjon av albueluksasjon NCH 02
• Reinserering av ligament i albue NCE 22

• Flatt bord
• Blodtomhet
• A.b. profylakse
• Rtg C-bue

• Albuen stabilitetstestes i narkose. Varus/valgus-instabilitet uten samtidig anteroposterior instabilitet bør tillegges mindre vekt.
• Man starter med rekonstruksjon av laterale ligamenter som reinseres ved hjelp av suturankre. Dersom albuen etter rekonstruksjon av laterale ligamenter fortsatt er ustabil fortsetter man med rekonstruksjon av mediale ligamenter.
• Avriving av fremre kapselfeste ned mot processus coronoideus kan også øke instabiliteten, og kapselen kan derfor måtte sys ned.
• Målet med operasjonen er øvelsesstabilitet slik at pasienten kan begynne med tidlig mobilisering for å motvirke tilstivning.

Stabile albuer behandlet konservativt

Klinisk kontroll med testing av fleksjon/ekstensjon og varus/valgus 6 uker etter skaden.

Albuer som lukserte i ekstensjon over 30°

Pas. får en leddet ortose med ortosepoliklinikken, som erstatter gipsen. Følges deretter hver annen uke ved ortopedisk poliklinikk i 6-8 uker.

Kontroll innen 2 uker, kontroller for stabilitet. Hvis albuen er ustabil vurderes operasjon.

Postoperativ kontroll

Aktiv bevegelighet uten passiv tøyning første 6 uker postoperativt, deretter kontroll ved ortopedisk poliklinikk. Røntgen ved behov. Ved stabil albue på 6-ukers kontroll bør man være liberal med fysioterapi.

• Etter konservativ behandling oppnår man oftest stabil albue med lett innskrenket fleksjon/ekstensjon.
• Operativ behandling gir oftest stabilitet, men også tidvis uttalt stivhet og iblant smerter og ektopisk bendannelse.