MRSA-infeksjon er ikke indikasjon for innleggelse i sykehus, tvert imot bør MRSA-infeksjoner om mulig behandles ambulant for å unngå smittespredning i sykehus. MRSA-veilederen fra Nasjonalt folkehelseinstitutt (www.fhi.no) gir detaljert oversikt over anbefalte smitteverntiltak i forbindelse med påvisning av MRSA.
Påvisning av MRSA er i seg selv ikke indikasjon for lokal eller systemisk antibiotikabehandling. Behandling av MRSA-infeksjoner bør følge de vanlige prinsippene for antibiotikabehandling, det vil si klinisk indikasjon. Antibiotikum velges i henhold til resistensbestemmelse. Ved kompliserte MRSA-infeksjoner bør infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog konsulteres.
Abscesser dreneres, og ved vellykket drenering er ofte systemisk antibiotikabehandling unødvendig, også ved MRSA-infeksjon.
Infeksjon eller bærerskap med MRSA er regnet som en allmennfarlig smittsom sykdom og gir rett til refusjon av utgifter til legemidler, jf. forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften), § 4.
Målsetting/indikasjon: Unngå at MRSA blir endemisk ved norske sykehus og sykehjem. Foreta målrettet smitteoppsporing og deretter behandling av infiserte personer og saneringsforsøk ved bærertilstand, såkalt «search and destroy».
Valg av antibiotikum i henhold til resistensundersøkelse.
Førstehåndsmidler dersom følsomhet er påvist ved resistensundersøkelse:
Andrehåndsmidler (ved resistens mot førstehåndsmidler):
Gravide og ammende:
Forekomsten av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er lav i Norge, men betydelig høyere i resten av Europa og i andre verdensdeler. Økt reisevirksomhet øker smittepresset mot Norge og norske helseinstitusjoner.
Sanering av MRSA-bærertilstand utføres med mupirocin nesesalve og helkroppsvask med klorhexidinglukonat
40 mg/ml (se også Folkehelseinstituttets MRSA-veileder).
Andre saneringsregimer, inkl. systemisk antibiotikabehandling, kan være aktuelle ved behandlingssvikt, pågående infeksjoner, underliggende sykdom, spesielle resistensmønstre med mer. Saneringsregimet bør da utarbeides i samråd med spesialist, for eksempel infeksjonsmedisiner, mikrobiolog eller smittevernansvarlig.
Andre infeksjoner bør ferdigbehandles før MRSA-sanering forsøkes, evt. kan sanering påbegynnes på slutten av kur med systemisk antibiotikabehandling
Sår bør være tilhelet
Fremmedlegemer som penetrerer hud (intravaskulært kateter, PEG-sonde, tracheostomi etc.) eller naturlige kroppsåpninger (permanent urinveiskateter) bør om mulig være fjernet før sanering forsøkes
Kontrollprøver tas 1, 2 og 3 uker etter at saneringen og eventuell systemisk antibiotika-behandling ble avsluttet. Nye kontrollprøver anbefales etter 3, 6 og 12 måneder. Prøvetakning fra de steder på kroppen som er angitt tidligere i dette kapittelet. Se også nærmere informasjon om kontrollprøver i MRSA-veilederen.
Ved svikt i sanering:
Behandlingssvikt ved saneringsforsøk sees relativt ofte hos 20 - >50 %, avhengig av pasientens helsetilstand og risikofaktorer. Det anbefales da:
Kontakt med smittevernpersonell med erfaring fra MRSA-sanering
Vurdering av risikofaktorer/årsaker til at sanering svikter. Eventuelt repetert overflatebehandling som skissert over, i kombinasjon med systemisk antibiotikabehandling (i samråd med infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog)
Behandlingen skal vare i minst 5 dager, men ikke lengre enn 10 dager.
Må kombineres med overflatebehandling i henhold til resistensundersøkelse
Førstevalg
Alternativer
Alternativ til barn
Behandlingsvarighet 7-10 dager (overflatebehandling systemisk behandling).
Ved prøve på MRSA brukes vanlig bakteriologisk prøvetakingsutstyr. Det tas ett prøvesett, det vil si én prøve fra hvert av følgende steder:
Ved forhåndsundersøkelse og smittesoppsporing hos helsepersonell tas prøver fra følgende steder:
Påvisning av MRSA (infeksjon eller kolonisering/bærerskap) er nominativt meldepliktig til MSIS.
Gould FK, Brindke R, Chadwick PR et al. Guidelines (2008) for the prophylaxis and treatment of methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA) infections in the UK. J Antimicrob Chemother, 2009 May;63(5):849-61.
Szumowski JD, Cohen DE, Kanaya F et al.Treatment and outcomes of infections by methicillin-resistant Staphylococcus aureus at an ambulatory clinic. Antimicrob Agents Chemother 2007 Feb;51(2):423-8.
Van Trijp MJ, Melles DC, Hendriks WD et al. Successful control of widespread methicillin-resistant Staphylococcus aureus colonization and infection in a large teaching hospital in the Netherlands. Infect Control Hosp Epidemiol. 2007 Aug; 28(8):970-5.
SWAB Guidelines for the Treatment of MRSA Carriage (2007). www.swab.nl/guidelines
Macfarlane M, Leavy A, McCaughan J et al. Successful decolonization of meticillin-resistant Staphylococcus aureus in paediatric patients with cystic fibrosis (CF) using a three-step protocol. Journal of Hospital Infection (2007) 65, 231-36.
MRSA-veilederen
http://www.fhi.no/dokumenter/9bc2e5e450.pdf