Biokjemiske analyser som begynner på ...

Kalsium, fritt

03.02.2023•Versjon 1.2

Labteknisk

Alternative analysenavn: Ionisert kalsium, Ca++

Analysesøk i IHR: P-Kalsium, fritt

Se punkt om prøvebehandling.

Prøvemateriale

Serum (obs- prøvebehandling).

Evt heparinisert kapillær- eller arteriell fullblodsprøve.

Prøvetaking

Veneprøver tas i Serumrør med gel. Prøven skal tas uten eller med bruk av minst mulig stase og ingen bruk av muskelpumpe. Røret må fylles helt til vakuumet opphører og nålen skal ikke dras ut samtidig med røret. Delvolumsrør kan ikke benyttes.

Se Blodprøvetaking og -håndtering

Evt kan anaerobt tatt heparinisert kapillær- eller arteriell fullblodprøve brukes. Det benyttes spesielle sprøyter/kapillærrør tilsatt kalsiumbalansert heparin. Analyseres og behandles som Syre/base-status (blodgass). Kapillær- og arteriell fullblodsprøve kan bare utføres på innlagte pasienter og pasienter som kommer til laboratoriets prøvetakningspoliklinikk.

Prøvevolum

Prøverøret skal fylles helt.

Prøvebehandling

Blodet blandes ved å vende røret 8-10 ganger straks etter prøvetaking. Serumprøven oppbevares stående i minst 30 minutter. Sentrifugering bør skje innen 1 time etter prøvetaking. Proppen beholdes på under sentrifugering og lagring inntil prøven analyseres. Vi anbefaler at det settes en tape over korken for å markere at korken ikke skal fjernes før ved analysering.

Kapillære- og arterielle fullblodprøver analyseres så raskt som mulig.

Oppbevaring og holdbarhet

Venøse blodprøver:

Romtemperatur: 1 døgn

Kjøleskap: 7 døgn

Kan ikke sendes med ordinær post.

Arterielle prøver tas i hepariniserte sprøyter og er holdbare i romtemperatur i 30 minutter.

Kapillære prøver tas i hepariniserte kapillærrør og må analyseres innen 10 minutter.

Feilkilder

Vanskelig prøvetaking med langvarig stase kan gi falskt forhøyet verdier.

Analysen utføres ved

Sentrallaboratoriet, Sykehuset i Vestfold

Forventet svartid

Utføres daglig

Analysemetode

ABL800 FLEX Blodgassinstrument, Radiometer

Klinisk

Indikasjon

Tilstander der totalkonsentrasjonen av kalsium eller albuminkorrigert kalsium ikke kan forventes å gi et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, bl.a. følgende: Større kirurgiske inngrep med massive blodtransfusjoner og eventuelt albumininfusjoner, større brannskader, kritisk syke pasienter (multiorgansvikt), syre/base-forstyrrelser, neonatal hypo- og hyperkalsemi, hemodialyse, nefrotisk syndrom, akutt pankreatitt. Fritt kalsium i vene-, arterie- eller kapillærblod er også noe bedre enn serum kalsium, total eller albuminkorrigert ved spørsmål om hyper- eller hypoparatyreoidisme.

Referanseområde

0-< 1 mnd: 1,00-1,50 mmol/L

1-6 mnd: 0,95-1,50 mmol/L

6-12 mnd: 1,09-1,44 mmol/L

1-< 18 år: 1,22-1,37 mmol/L

≥18 år:

Venøse prøver: 1,15 – 1,33 mmol/L

Kapillære- og arterielleprøver: 1,14-1,28 mmol/L

Alarmverdier

Verdier mindre enn 0,9 mmol/L eller høyere enn 1,5 mmol/L vil bli forsøkt varslet pr telefon.

Resultat og tolkning

Under visse omstendigheter kan totalkonsentrasjonen av kalsium gi et uriktig bilde av konsentrasjonen av fritt kalsium:

ved avvikende albuminkonsentrasjonen
ved økt konsentrasjon av kompleksbindere (massive blodtransfusjoner (citrat), uremi, hypoksi)
syre-base-forstyrrelser (nedsatt fri fraksjon ved alkalose).

Den viktigste faktor er bindingen til albumin, og resultatet av kalsiumbestemmelsen bør derfor alltid vurderes mot albuminkonsentrasjonen. Resultatet av totalkalsium kan korrigeres for endringer i albumin etter følgende formel:

S-Kalsium (albuminkorrigert) = s-kalsium (målt) + 0,020 · (41,3- s-albumin)

Det har vist seg at albuminkorrigert (total)kalsium hos oppegående pasienter (uten syre-base forstyrrelser eller endring i kompleksbindere) er et godt mål for den frie fraksjonen og hos disse pasienter derfor kan erstatte direktemåling av fritt kalsium.

Hyperkalsemi forekommer ved hyperparatyreoidisme, maligne sykdommer med skjelettmetastaser, myelomatose, paraneoplastisk syndrom ved lunge- og nyrecancer (utskillelse av PTH-liknende substans), Pagets sykdom, immobilisering, vitamin D-intoksikasjon, hypertyreose, familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi. Videre kan langvarig behandling med thiazid-diuretika og litium gi en lett hyperkalsemi.

Hypokalsemi opptrer ved vitamin D-mangel, malabsorpsjon, leversykdommer, hypoparatyreoidisme, nyresvikt med økt fosfatretensjon, magnesiummangel, akutt pankreatitt.

Se forøvrig Utredning av hyperkalsemi.

Analytisk/biologisk variasjon

Se Tabell

Bakgrunn

I plasma er vel 40 % av kalsium bundet til proteiner, vesentlig albumin, og knapt 10 % bundet i komplekser med fosfat, laktat, bikarbonat og citrat. Omtrent halvparten av kalsium i plasma sirkulerer som fritt kalsium (”ionisert kalsium”). Det er den frie fraksjonen som er biologisk aktiv.

Konsentrasjonen av fritt kalsium i plasma reguleres av parathormon (PTH) via en nøye avstemt feed-back mekanisme (se under S-Parathormon). Klinisk kan uttalt hypokalsemi ytre seg ved kramper, tetani og hjertearytmier. Hyperkalsemi kan føre til anoreksi, kvalme, forstoppelse, polyuri, muskelsvakhet, tretthet, depresjon, forvirring, hjertearytmier og nyresteinsdannelse.

Gå til avsnitt

Labteknisk

Klinisk

Lukk

Redaktører og forfattere

App Store

Google Play