Galleveisinfeksjoner

Akutt kolecystitt og kolangitt behandles normalt av gastrokirurgene, men avdekkes noen ganger etter innleggelse på indremedisinsk avdeling. Akutt kolecystitt skyldes vanligvis stein som okkluderer ductus cysticus. Arv, leverlidelser og hemolytiske tilstander disponerer for gallesteinssykdom. Akutt kolangitt skyldes gallestase og infeksjon av galletreet, og forutsetter patologi i galletreet, fremmedlegeme eller defekt sfinkter (konkrement, neoplasme, pankreatitt, benign striktur, skleroserende kolangitt, postoperative forandringer, post-EPT, post-ERCP, stent osv.)

Bakterielle agens (ofte blandingsinfeksjoner)

• Aerobe: E. coli, Klebsiella, Enterkokker, Enterobacter, Pseudomonas, S. faecalis
• Anaerobe: I blandingskultur. Bacteroides fragilis, Clostridium perfringens

Klinikk

Smerter i høyre hypokondrium, ikterus og feber hos 70 %. Kvalme/brekninger/anoreksi. Evt. sepsis og multiorgansvikt. Generelt alvorlig sykdomsbilde med relativt høy mortalitet.

Diagnostikk

Kontakt vakthavende gastrokirurg ved mistanke om kolangitt.

Blodprøver: Hb, leukocytter, trombocytter, INR, CRP, ASAT, ALAT, GT, ALP, bilirubin, pankreasamylase, urinstoff, kreatinin, blodkulturer.

Ultralyd abdomen er primærundersøkelse og kan vise dilaterte galleveier, tumor pancreas, gallestein.

MRCP ved inkonklusiv UL og mild klinikk. Høy spesifisitet for stein – ca. 10 % falsk negative.

ERCP som ø.hj. dagtid, avhengig av klinisk bilde og funn (dilaterte galleveier).

Behandling

• ERCP evt. med EPT for sanering av galleveier og/eller stentinnleggelse
• Antibiotika: Sepsisbehandling med anaerob dekning: Piperacillin-tazobaktam (Tazocin®) 4 g x 3-4 er førstevalg
• Analgetika
• Korreksjon av væske/elektrolytter
• Overvåking avhengig av klinikk

Klinikk

Ofte tidligere gallesteinskolikk. Feber og i typiske tilfeller smerter i høyre hypokondrium med utstråling til høyre skulder/rygg. Kvalme/brekninger/anoreksi. Lokal ømhet, peritoneal irritasjon, og pasienten ligger helst i ro. Murphys tegn. En sjelden gang sees nekrose med abscessdannelse, perforasjon til fri bukhule (galleperitonitt) eller stein som obstruerer tarm (gallesteinsileus). Akalkuløs kolecystitt er sjelden, multifaktoriell og rammer typisk intensivpasienter og har en dårligere prognose enn kalkuløs kolecystitt.

Diagnostikk

Kontakt vakthavende gastrokirurg ved mistanke om kolecystitt.

• Hb, SR, hvite, CRP, ASAT, ALAT, ALP, bilirubin, pankreasamylase
• Blodkulturer
• Ultralyd: sensitivitet 88 %. Galleblærestein, veggfortykkelse og ødem i galleblæresengen.

Medikamentell behandling

Antibiotika: sepsisbehandling med anaerob dekning: Piperacillin-tazobaktam (Tazocin®) 4 g x 3-4 er førstevalg.

Analgetika (diklofenak, evt. ketobemidon), væsketilførsel, antibiotika (cefuroksim/cefotaksim med metronidazol. Vurdere tillegg av aminoglykosid ved sepsis). Husk muligheten for økt galleveiskolikk ved bruk av morfin.

Operativ behandling

Akutt kolecystitt av mindre enn 5 døgns varighet, SR< 40 og manglende effekt av medikamentell behandling: vurdere kolecystektomi.

Akutt kolecystitt av mer enn 5–7 døgns varighet eller SR >40: Primært antibiotisk behandling og kolecystektomi ca. 3 måneder senere.

Økende symptomer og funn under pågående antibiotikabehandling: åpen kolecystektomi.

Perkutan galleblæredrenasje kan vurderes hos pasienter som ikke egner seg for operasjon.