Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Ammoniakk, P

Dette emnet er hentet fra Medisinsk biokjemi (Nasjonal)
14.02.2022Versjon 1.0

Bakgrunn 

Ammoniakk (NH3) foreligger ved normal pH for det meste som ammonium (NH4+). De vesentligste kilder til sirkulerende ammonium er den bakterielle nedbrytning av aminosyrer og karbamid (urea) i tarm, samt leverens intermediære metabolisme av aminosyrer og andre nitrogenholdige substanser. Konsentrasjonen av ammonium i portalvenen er typisk 5-10 ganger høyere enn den i systemisk sirkulasjon, og under normale forhold metaboliseres mesteparten av ammonium til karbamid ved første passasje i leveren. I nyrene inngår ammonium i syre-basereguleringen. Konsentrasjonen av ammonium påvirkes lite av inntak av nitrogenrik føde. En liten økning i pH medfører en markert forskyvning av likevekten mellom ammonium og ammoniakk, i retning ammoniakk, som passerer blod-hjerne-barrieren lettere enn ammoniumionet. Viktigste årsak til hyperammonemi er leversvikt, hvor fulminant hepatitt og cirrhose er tilstander der ammonium antas å bidra til såkalt hepatisk encefalopati og hepatisk koma. Ved leversykdom kan det også være økt motstand i portalkretsløpet som fører til at ammoniumrikt blod følger kollateralt kretsløp til det systemiske kretsløp. En redusert produksjon av koagulasjonsfaktorer ved leversykdom kan dessuten medføre blødning i G.I.-traktus, noe som medfører økt proteintilførsel til tarmbakteriene og ytterligere produksjon av ammonium. Hos barn kan man se økt p-ammonium ved defekter i enzymer som inngår i metabolismen av urea og tilhørende metabolske sykluser.

Indikasjoner 

Utredning av encefalopati eller koma av ukjent årsak. Utredning av nyfødte, eventuelt også større barn, med uklar kvalme, oppkast eller nevrologiske forstyrrelser hvor det kan foreligge metabolske forstyrrelser. Diagnostikk av Reye’s syndrom. Utredning av leverencefalopati. Eventuelt ved akutt leversvikt.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Prøven tas fastende og pasienten må avstå fra røyking minst 2 timer før prøvetakning.

 

Prøvetaking

Kun EDTA-plasma kan benyttes. Anvend minst mulig stase. Fyll glasset helt til merket (må fylles helt opp). Kapillær prøvetakning kan ikke benyttes. Prøven settes i isvann straks den er tatt, og leveres laboratoriet så raskt som mulig. Prøven sentrifugeres i kjølesentrifuge og plasma avpipetteres innen 30 min. etter prøvetaking. Prøveglasset må hele tiden være tett lukket.

Ved prøvetakning av spedbarn/premature barn, kan man bruke åpen venøs prøvetaking. Benytt 500 µL EDTA-microtainer. Rekvirenten/avdelingen skal informere laboratoriet dersom åpen venøs prøvetakning er benyttet. Dette kan gi lett falskt forhøyede verdier.

Avpipettert plasma er holdbart 2 timer i kjøleskap og 3 dager i fryser.

Veiledende referanseområder 

Kvinner og menn: < 35 μmol/L (1).

 

Kommentarer

Nyfødte kan normalt ha høyere verdier (2).

 

Metode

Enzymatisk metode med glutamatdehydrogenase på cobas pro, c503 (Roche Diagnostics). Analyseres på Nordbyhagen.

Kliniske beslutningsgrenser 

Hyperammonemi er definert som p-ammonium > 100 μmol/L hos nyfødte og > 50 μmol/L etter nyfødtperioden (3). Se også pediatriveileder om akutte stoffskiftesykdommer (6).

Tolkning 

Høye verdier ses ved hepatisk encefalopati, men p-ammonium korrelerer ikke godt nok med klinisk grad av encefalopati til at analysen er egnet til monitorering av sykdomsgrad. Ved akutt leversvikt predikerer p-ammonium utvikling av hepatisk encefalopati (7,8). For øvrig sees høye verdier ved føtal erytroblastose, hepatitt, portacaval shunt, gastrointestinal blødning, Reye’s syndrom, metabolsk alkalose, ureterosigmoidostomi og karnitinmangel (9, 10).

 

Lave verdier har ingen kjent klinisk betydning.

 

Feilkilder

Falsk forhøyet verdi kan ses ved langvarig stase ifm. prøvetaking, for lite blod i prøverøret, hemolyse, lang tid fra prøvetaking til analysering, for høy oppbevaringstemperatur, utett prøverør og dersom pasienten nylig har røykt eller vært i fysisk aktivitet. Serum kan ikke brukes til ammoniakkmåling, fordi ammoniakk produseres under koagulasjonsprosessen. Høye glukoseverdier, > 33 mmol/L, kan forårsake at det måles noe lavere p-ammoniakk.

Analytisk og biologisk variasjon 

Referanser 

  1. Referanseområde fra Akershus universitetssykehus.
  2. Pediatriske referanseverdier, Norsk barnelegeforening.
  3. Raina R, Bedoyan JK, Lichter-Konecki U et al. Consensus guidelines for management of hyperammonaemia in paediatric patients receiving continuous kidney replacement therapy. Nat Rev Nephrol. 2020 Aug; 16:471-482.
  4. Gregory's Pediatric Anesthesia, 5th edition, 2012. Appendix B. Pediatric Normal Laboratory Values.
  5. Burtis CA, Ashwood ER, Bruns DE, Tietz NW. Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics. St. Louis, Mo.: Elsevier; 2012.
  6. Pediatriveiledere, akuttveilder. Akutte stoffskiftesykdommer. (Revidert 2013.)
  7. Bernal W, Hall C, Karvellas CJ, Auzinger G, Sizer E, Wendon J. Arterial ammonia and clinical risk factors for encephalopathy and intracranial hypertension in acute liver failure. Hepatology. 2007; 46: 1844-52. (PMID: 17685471)
  8. Amodio P. Current Diagnosis and Classification of Hepatic Encephalopathy. J Clin Exp Hepatol 2018; 8: 432-7. (PMID: 30564001)
  9. Adeva MM, Souto G, Blanco N, Donapetry C. Ammonium metabolism in humans. Metabolism. 2012; 61: 1495-511. (PMID: 22921946)
  10. Clay AS, Hainline BE. Hyperammonemia in the ICU. Chest. 2007; 132: 1368-78. (PMID: 17934124)