Ved preeklampsi bør en legge tidlig fødeepidural. Dette for å gi god smertelindring med mindre katekolaminutslipp og mulig bedring i uteroplacental blodgjennomstrømning. I tillegg er det også gunstig å ha anlagt tidlig epidural hvis det plutselig blir indikasjon for sectio og en da kan fylle på epidural. Før anleggelse av epidural må være en være bevisst blodplatetall og blodprøve bør ikke være eldre enn 6 timer. Ved alvorlig preeklampsi bør en ha en fersk trc blodprøve som ikke er eldre enn 2 timer. Faren for epiduralt hematom er til stede ved fallende blodplatetall og en bør ha over 70 x 109/L ved nevroaksial anestesi/fjerning av epiduralkateter.
Vi anbefaler nevroaksial bedøvelse foran narkose, siden en da unngår potensielt skadelig hypertensjon ved intubasjon som i verste fall kan gi hjerneblødning og lungeødem. I tillegg unngår en håndtering av den potensielt vanskelige ødematøse og lettblødende luftveien til den gravide. Preeklampsipasienter tåler spinal anestesi godt og er overraskende blodtrykksstabile peroperativ.
Hvis en grunnet tid, kontraindikasjoner mot regional anestesi (koagulopati etc.) eller andre årsaker må velge generell anestesi, er det en del faktorer som må tas hensyn til.
I tillegg til vanlige induksjonsmedikamenter, anbefales andre medikamenter for å dempe den hypertensive reaksjonen ved intubasjon. Hvis tiden tillater det, bør en forsøke å optimalisere blodtrykk før induksjon med mål om å få systolisk BT < 160 mmHg og diastolisk BT < 110 mmHg. Dette gjøres med labetalol 10 mg iv boluser opp til 1 mg/kg. Samtidig må en utvise varsomhet og unngå for raske blodtrykksfall, da placenta ikke har autoregulering og er avhengig av adekvat perfusjonstrykk.
Innledning med RSI:
NSAIDs skal unngås de første dagene postoperativt hvis dårlig regulert hypertensjon, oliguri, redusert nyrefunksjon eller trombocytopeni. Kan startes opp ved stabil tilstand og normalisert koagulasjon. Postoperativ smertelindring ved keisersnitt.