Anti-TPO

Sykdommer i glandula thyreoidea kan gi opphav til dannelse av antistoffer (autoantistoffer) mot ulike antigener i kjertelen. Anti-TPO er antistoff rettet mot enzymet peroksidase i follikelcellene i skjoldbruskkjertelen. Før antigenets natur var kjent ble antistoffet betegnet antistoff mot tyreoideas mikrosomantigen.

Mistanke om autoimmun tyreoiditt eller subklinisk hypotyreose.

Prøvemateriale

Serum (eventuelt heparin- eller EDTA-plasma)

Prøvetaking:

Serumrør med gel

Prøvebehandling:

Blodet blandes ved å vende røret minimum 8 ganger straks etter prøvetaking.

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Prøvevolum

Ønsket: 1,5mL serum/tilsendt helt fylt serumrør med gel

Minimumsvolum: 0,5 mL avpip.serum

Holdbarhet og oppbevaring:

Romtemperatur: 8 timer

Kjøleskap: 3 døgn

Oppbevares 5 døgn på laboratoriet

Analysen utføres ved:

Medisinsk biokjemi, SI, Elverum

Analysekode

ATPO

Utføres

Hverdager

Kvinner og menn: < 25 IU/mL

Kommentarer til referanseområdene
Referanseområde basert på metode.

se tabell Analytisk og biologisk variasjon

Høye verdier forekommer hos de fleste pasienter med autoimmun tyreoideasykdom, spesielt ved Hashimotos tyreoiditt. Testen er også ofte positiv ved Graves sykdom. Selv personer uten kjent sykdom kan ha forhøyet anti-TPO med en forekomst fra 5 til 10 %. Denne andelen øker med alderen og er mest fremtredende hos kvinner. Nyere testmetoder er mer sensitive og spesifikke enn metoder som var i bruk tidligere. Tilstedeværelse av anti-TPO innebærer økt risiko for utvikling av hypotyreose. Antistoffnivået vil vanligvis holde seg høyt i mange år hos pasienter med gjennomgått autoimmun tyreoideasykdom. Det har liten eller ingen hensikt med gjentatte målinger av anti-TPO ved behandlingsoppfølging av tyreoideasykdom.