Traumeteam er spesialiserte team med kvalifisert og trent helsepersonell som har klare roller ved mottak av pasienter med potensielt alvorlig skade. Å motta pasienten med traumeteam øker pasientsikkerheten og reduserer risiko for feil og oversette skader. Det gjør også mottaksfasen kortere og mer effektiv (1).
Mistanken om at en person er alvorlig skadd baseres på all tilgjengelig viten – men fordi pasienten må transporteres og behandles raskt må beslutning om å utløse traumeteam av og til treffes før alle fakta er kjent. Alle traumesystem aksepterer derfor en viss grad av feil i vurderingen. Å anse pasienten alvorlig skadd der det viser seg å være mindre alvorlig er overtriage, og kan oppfattes som en unødvendig mobilisering av de som stiller i traumeteam. Å anse pasienten som lite skadd og ikke utløse traumealarm er undertriage, og er farlig for den enkelte pasient. For å unngå og ha utilstrekkelig kompetanse tilgjengelig til å behandle alvorlig skadde er det nødvendig å forberede seg på mistanke, og akseptere en viss feilmargin. Internasjonalt aksepteres ≤50 % overtriage, men ikke mer enn 5 % undertriage (2,3).
Internasjonalt finnes ulike kriterier for å utløse traumealarm. Felles for dem er imidlertid at de alle bygger på tre kriterier satt opp etter fallende treffsikkerhet og alvorlighetsgrad:
Etter siste revisjon er kriteriene gitt nummer, og dersom traumeregisteret får opplysninger om hvilke kriterier som utløste traumealarm blir det mulig etter en tid å vurdere om det er kriterier som hyppig fører til overtriage. Det er viktig at alle kriterier som bidro til utløsning av traumealarm registreres.
Sterke anbefalinger
Ambulansepersonell, AMK-operatører, traumeteam-medlemmer på akuttsykehus med traumefunksjon og traumesentre.
Antall traumeteamaktiveringer som er aktivert etter at pasienten har ankommet.
Overtriage og undertriage: Det er nødvendig å undersøke om kriteriene treffer, dvs. fanger de pasienter som har alvorlig skade (ISS > 15) og samtidig ikke utløser traumeteam for alt for mange med mindre skader (se introduksjon). Dette gjøres ved gjennomgang av ALLE innlagte pasienter med skader, også de som ikke er mottatt med traumeteam. Tradisjonelt betegnes pasienter med
som undertriage, mens
som overtriage.
Kunnskapsgrunnlaget for å definere disse kriteriene er ganske solide og man har kommet til enhetlige kriterier i store deler av den vestlige verden. Det anbefales systematisk gjennomgang av pasienter som er over - og ikke minst undertriagert for eventuelt endring av kriterier.