Testosteron

Hos menn ved mistanke om sviktende gonadefunksjon (impotens og infertilitet). Gutter med tidlig, sen eller manglende pubertet. Oppfølging av behandling med testosteron og anti-androgener. Ved induksjon av spermatogenese hos hypogonadotrope menn under pågående stimulering med hCG. Hos kvinner ved mistanke om overproduksjon av androgene hormoner ved hirsutisme, virilisering, menstruasjonsforstyrrelser og infertilitet.

Pasientforberedelse

På grunn av betydelig døgnvariasjon bør prøven tas om morgenen. Dette gjelder spesielt for menn.

Prøvetaking

Li-heparin, serum, K_2-og K₃-EDTA.

Kvinner: < 2,6 nmol/L
Menn: 9-30 nmol/L

Kommentarer til referanseområdene

Angitt referanseområde gjelder total-testosteron. Metodeavhengige verdier. Konferer derfor med utførende laboratoriums referanseområder. Med LC-MS/MS metode måles oftest lavere verdier sammenliknet med automatiserte immunologiske metoder. Gutter har lave verdier av testosteron i blodet unntatt fra fødsel til ca 6 mnd. alder. I løpet av puberteten stiger konsentrasjonen til voksent nivå. Hos menn faller serumkonsentrasjonen gradvis etter 40 års alder, men med store individuelle forskjeller. Testosteron viser døgnvariasjon og nivået faller opp til 30% ila dagen. Kvinner har høyere verdier i svangerskapet.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet. Utføres også ved Hormonlaboratoriet med LC-MS/MS som har lavere målegrense og er mindre følsom for interferens. Prøver fra barn, menn som står på kastrasjonsbehandling ev kvinner med mistanke om interferensproblematikk bør sendes til Hormonlaboratoriet, se Testosteron i serum

Analyseres daglig mandag- fredag

Måleusikkerhet

Hos voksne menn produseres omkring 90% av kroppens testosteron i testiklenes Leydig-celler. Hos voksne kvinner derimot dannes testosteron nærmest som et biprodukt ved syntesen av østrogener i ovariene (25%) og kortikosteroider i binyrene (25%). Den resterende testosteronproduksjonen skjer ved omdannelse av andre steroider i perifere vev. Testosteron omdannes i flere perifere målorganer til det mer potente dihydrotestosteron (DHT) vha. enzymet 5-alfareduktase. DHT utøver en stor del av testosteronets biologiske virkninger, men mange av virkningene formidles av testosteron selv. I noen organer aromatiseres testosteron til østradiol. Testosteron stiger gradvis i løpet av puberteten, fører til utvikling av de sekundære mannlige kjønnstegn, øker kjønnsdriften og er nødvendig for normal spermatogenese. Testosteron øker muskelmassen og benmassen (anabol effekt). I plasma transporteres testosteron bundet til seksualhormonbindende globulin, SHBG (ca 65%) og løsere bundet til albumin (ca 33%). Kun 1-2% er fritt og dermed biologisk aktivt.

Testosteron bør vurderes sammen med samtidig målt SHBG, fordi en rekke tilstander påvirker SHBG-konsentrasjonen og dermed totalkonsentrasjonen av testosteron. Endringer i SHBG-konsentrasjonen påvirker ikke konsentrasjonen av fritt, biologisk aktivt testosteron. Fri testosteron indeks er et mål på konsentrasjonen av fritt testosteron og beregnes slik: testosteron (nmol/l) x 10 / SHBG (nmol/l). Eksempel på forventede verdier hos kvinner: 0,1-0,6, menn: 25-40 år 3,0-14,7, 40-50 år 2,2 - 9,1, 50 - 65 år 1,9 - 8,4 (tall fra Hormonlaboratoriet, OUS Aker, mai 2014).

Høye verdier
kan sees ved tidlig pubertet og ved bruk av suprafysiologiske doser med testosteron. Hos kvinner sees høye verdier ved polycystisk ovarialsyndrom (PCOS), konginetal adrenal hyperplasi (CAH), viriliserende svulster i ovarier og binyrer og ved Cushings syndrom.

Lave verdier
sees ved hypogonadisme pga sviktende gonadefunksjon eller ved hypofysær og hypothalamisk svikt. Nedsatte verdier kan også observeres ved fedme, alkoholisme, levercirrhose, nyresvikt, ved alvorlige sykdomstilstander generelt og ved svære fysiske anstrengelser. Lave verdier sees også ved bruk av anabole steroider i doping-doser.

Feilkilder
Med immunoassay kan det forekomme interferens, og dette er årsaken til at det måles lavere verdier ved LC-MS/MS metode. Interferensen varierer i enkeltprøver men har størst betydning i lavt måleområde. Ved forhøyede verdier hos kvinner og barn bør derfor prøven reanalyseres med LC-MS/MS metode.

Analysen av testosteron er en heterogen, konkurrerende immunologisk metode fra Roche Diagnostics.

Metoden benytter 1 monoklonalt testosteron-spesifikt museantistoff og elektro-kjemoluminisens som deteksjonsprinsipp.

Pasienter som får behandling med biotin eller som bruker helsekostpreparater med biotin kan få falskt for høy testosteron-konsentrasjon analysert med konkurrerende immunologisk metode fra Roche Diagnostics. Hormonlaboratoriet, Aker sykehus, OUS, analyserer testosteron med en metode som ikke er følsom for biotin.

Oppgitt toleransegrense for biotin for denne analysen er 30 µg/L. Estimert døgndose (hos voksne) som kan gi biotinkonsentrasjoner nær oppgitt toleransegrense er 2 mg. Angitte døgndoser er estimater basert på data fra Roche Diagnostics. Plasmakonsentrasjonen vil være høyest kort tid (ca 1 time) etter siste biotininntak, og oppgitte doser vil gi plasmakonsentrasjoner nær oppgitt terskelverdi kun i timene etter siste inntak. Pasienter som tar 5 mg biotin eller mindre per døgn vil som regel ha biotinkonsentrasjon < 10 µg/L 24 timer etter siste inntak. Barn eller voksne med lav kroppsvekt vil kunne nå oppgitte toleransegrenser ved lavere biotininntak.

Måleusikkerhet

Testosteron i serum (Hormonlaboratoriet, LC-MS/MS-metode)

SHBG