Vanligste metode for LTMV i dag er trykkbegrenset NIV. PCO₂ normaliseres ved å øke pasientens minuttvolum. Det kan oppnås ved å øke inspirasjonstrykket, IPAP (Inspiratory Postive Airway Pressure), men også ved å øke varigheten av inspirasjonen (inspirasjonstiden) og frekvensen (antall inspirasjoner i minuttet). Ekspirasjonstrykket, EPAP (Expiratory Positive Airway Pressure) har ulike formål. I en lekkasjekrets (BilevelPAP) er det nødvendig for «vaske» ekspirasjonsluften ut av maske og slangesystem og hindre gjeninnpusting av ekspirasjonsluft (rebreathing). Det kan være nødvendig med høyere EPAP for å stabilisere øvre luftveier ved tendens til obstruktiv søvnapne. Økt EPAP kan også være hensiktsmessig for å rekruttere lungevolum og bedre oksygenering hos lungesyke. I noen tilfeller ved KOLS kan det også være nødvendig å justere EPAP for å bedre triggerfunksjonen.

Fig 1: I trykkstøttet modus (program) kan en justere Inspirasjonsonstrykk (IPAP), Ekspirasjonstrykk (EPAP), trigger (følsomhet for å utløse innpust), syklus (følsomhet for å avslutte innpust) og stigetid (rask eller langsom økning av inspirasjonstrykket). Avhengig av apparat vil en kunne måle eller visualisere med grafer luftstrøm, tidevolum, inspirasjonstid, pustefrekvens, minuttvolum, lekkasje etc (sistnevnte ikke fremstilt på figur).

Betegnelsen IPAP og EPAP er typisk for bruk av trykkbegrenset modus på et apparat med lekkasjekrets. På en hjemmerespirator hvor en bruker slangekrets med ventil eller dobbelkrets (hvor ventilen er innebygget i respiratoren) er det mer vanlig at en bruker betegnelsen PEEP (positive end-expiratory pressure) om trykket som opprettholdes under ekspirasjon og at en stiller inn en trykkstøtte eller trykkontroll (pressure support (PS, pressure control (PC)) som er trykket pasienten får i tillegg til PEEP trykket. Mer om forskjellen mellom trykkstøttet og trykkontrollert modus beskrives i kapittelet om Trykkontroll og trykkstøtte. Topptrykket (Peak Inspiratory Pressure (PIP)) er summen av PS + PEEP og tilsvarer benevnelsen, IPAP som en bruker på BilevelPAP apparater.

Fig 2: Sammenligning av begreper som brukes om trykkinnstillinger på enkle BilevelPAP apparater og en respirator.

Når luftveiene er åpne og lungefysiologien ellers er konstant er det størrelsen og varigheten av trykkstøtten som avgjør respirasjonsdybden (tidevolumet). Minuttvolumet avhenger av tidevolum og frekvens og målet med all ventilasjonsstøtte er å øke dette for å redusere eller normalisere pCO₂ (se fig 3).

Fig.3: LTMV kan øke ventilasjon ved å enten 1) å øke trykkstøtte, PS (Pressure support) som er differansen mellom IPAP og EPAP trykk eller2) øke tiden inspirasjonstrykket opprettholdes, eventuelt ved 3) å øke respirasjonsfrekvensen.

Titrering/monitorering innebærer

• å vurdere data fra behandlingsapparat.
• å måle effekt på ventilasjonsforstyrrelsene.
• å identifisere årsaker til evt. mangelfull effekt.
• å iverksette tiltak for optimalisering, f. eks. korreksjon av interface(maske) og/eller apparatinnstillinger.

Hovedprinsippene for hvilke justeringer som gjøres er fremstilt i figur:1

Tilpasset fra SomnoNIV-gruppen: Janssens et al. Thorax 2010, Janssens et al. Non-Invasive Ventilation and Weaning, 2nd Edition, 2018. Janssens et al. Frontiers in Medicine 2022.

Fig. 4a: Flytskjema for monitorering og titrering av LTMV.

Overordnede kliniske og fysiologiske målsettinger med LTMV (nærbilde fig. 4a, over)

Fig. 4b: Flytskjema for monitorering og titrering av LTMV.

Overordnet mål for LTMV er dels symptomforbedring og dels reversering eller normalisering av blodgasser og søvnrelaterte respirasjonsforstyrrelser. Objektive kriterier for måloppnåelse kan være arteriell blodgass, nattlig pulsoksymetri, transkutan CO₂og behandlingsdata lagret på ventilator. Ved mangelfullt resultat er det alltid viktig å utelukke og behandle utilsiktet maskelekkasje først, dersom det foreligger. Dernest å vurdere om det foreligger respiratoriske hendelser som ikke er behandlet effektivt og kan korrigeres ved å endre innstillinger på apparatet. Dersom en har mistanke om øvre luftveisobstruksjon f.eks. (obstruktiv søvnapne) vil øket EPAP (eller PEEP) være et mulig tiltak. Dersom hypoventilasjon vedvarer mer enn 10% av natten kan det tyde på at trykkstøtten er for lav og at inspirasjonstrykket må økes. Asynkroni er manglende samspill mellom pasientens spontane respirasjon og den faktiske ytelsen fra apparatet. Det kan skyldes feil innstilling av trigger eller syklus. Det vil ofte være nødvendig med mer omfattende undersøkelser, respiratorisk polygrafi for å skille mellom de ulike årsakene til asynkroni.